Rasisme mot asiatiske gutter blir sett på som en spøk

Dette er noe jeg har hatt på hjertet lenge. Endelig våger jeg å få det ut.

Jeg er født i Norge, har norsk pass og har feiret Norges nasjonaldag så lenge jeg kan huske. Til tross for alt dette opplever jeg hverdagsrasisme. Fremmede mennesker kan si fraser som «ching chong kinamann» eller «ni hao» til meg.

Som liten var jeg en nokså en taus type. Jeg forsto aldri helt hvorfor andre begynte å peke og le av meg når vi sang «Tre små kinesere» på skolen. Eller at andre gjorde narr av øynene mine og sa masse tulle-kinesiske ord.

Jeg var en naiv guttunge. Jeg trodde det bare var lek og tull. For det var jo det jeg ble fortalt. Det var alltid det som var unnskyldningen.

Et større kall

Jeg har lenge hatt et sterkt ønske og behov for å uttrykke og skrive om temaet hverdagsrasisme, men det har ikke vært lett. Jeg har lenge ikke vært komfortabel nok til å gjøre det.

Når jeg ser andre ta opp kampen mot hverdagsrasisme, blir jeg motivert. Spesielt etter hendelsen i Atlanta i USA hvor åtte personer ble drept, hvorav seks av dem hadde asiatisk opphav. Det har gjort at jeg føler et større kall til å ta opp hatet mot asiater.

Som gutt vet jeg at mange gutter synes det kan være vanskelig å være åpne om sine sårbare erfaringer. Det er typisk for oss gutter at man «kødder» mye. Rasisme mot asiatiske gutter blir ofte ikke sett på som rasisme, men heller som en spøk.

Store mengder usynlig hverdagsrasisme

Jeg har selv vokst opp i en kultur som stiller strenge krav til hvordan man skal være som gutt eller mann. Man skal være sterk og ikke vise følelser. Det å vise den emosjonelle siden ved seg selv blir sett som en svakhet, spesielt som gutt.

Som en minoritet blir man ofte oversett. Det samme gjelder hat mot asiater. Man tror at det går fint, og man blir stadig fortalt at slikt «kødd» må man tåle. Men nei, jeg kjenner at jeg ikke lenger ønsker å være stille om dette. Nå jeg har vært taus for lenge.

Jeg har altfor lenge fortalt meg selv at hvis jeg bare ignorerte rasismen jeg opplevde, ville den forsvinne. Sannheten er dessverre det stikk motsatte. Det pågår fortsatt store mengder av usynlig hverdagsrasisme i dag.

Si ifra

Jeg syntes at det er merkelig at vi som mennesker ikke har kommet oss lenger. Jeg vil gjerne bruke min stemme for oss minoriteter. Enten om det når frem til en liten eller stor gruppe av mennesker.

Dette er noe jeg har hatt på hjertet lenge. Nå våger jeg endelig å få det ut. Jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme. Si ifra selv om det ikke alltid er lett. Ikke tenk at du blir noe mindre kul om du skulle stå opp for deg selv eller andre. Det er faktisk motsatt.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.