SiD

Noora og Isak er ikke alene om å føle på skammen. Alle gjør det, og det må vi gjøre noe med. | Martine Sorthe

  • Martine Sorthe (19)
De ensomme sjelene ser vi ikke noe til i SKAM. Her ser vi bare de populære som har en felles chat på Facebook, som arrangerer vors og som stadig vekk får oppmerksomhet, skriver Martine Sorthe (19).

Si ;D-innlegg: Det å ha skam er blitt skamfullt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

SKAM har fascinert unge så vel som voksne, på tvers av landegrenser. Serien setter ord på problemstillinger, tabuer og tanker på en utilslørt måte som sjelden blir tatt opp i det daglige livet til ungdom. Det er ekte. Og det er vakkert.

SKAM rører i hjertene våre fordi skammen har en sentral betydning i våre relasjoner. Det vi gjør med skamfølelsen vil alltid bevege oss bort fra, eller nærmere, andre mennesker og oss selv.

Skammen skjuler seg og påvirker oss i skyggene gjemt bak raseriet, frykten og gråten.

Økt skamfølelse

Skammen er ingen ønsket gjest i eget liv. Helst bør vi føle oss bra hele tiden, være på høyden. Dette er blitt idealet og kravet for mange, og når vi likevel ikke klarer å være så vellykkede og like som de andre, kommer tanken snikende om det er noe galt med oss og at vi har oss selv å takke.

Det å ha skam er blitt skamfullt.

Martine Sorthe (19).

Resultatet er fremmedgjøring, tomhet, ustabil selvfølelse og økt skamfølelse i samfunnet – nøyaktig det karakterene i SKAM føler på. Ideelt sett burde responsen være at vi aksepterte skammen og i modig selvransakelse endret og forbedret oss, men de færreste av oss klarer å leve opp til dette.

Noen tynges ned av skammen, andre blir som keisere uten klær, som later som den ikke eksisterer og tyr til vold for å kvitte seg med den.

Selvfølelsen bygges på det at man stolt presterer på det at man er noe. Det innebærer en narsissistisk overdrivelse av egen person og egne evner, og det skaper lett en avhengighet av positive tilbakemeldinger fra andre.

Ikke alle er heterofile. Ikke alle er ateister. Ikke alle har en stor vennekrets

Er det da rart at ungdom er blitt så opptatt av «likes» og kommentarer?

Ingen grenser for hva man kan bære skam over

I sesong 3 av SKAM ser vi tydelig et adferdsmønster som er gjenkjennelig med dem som forsøker å benekte legningen sin og på den måten overvinne skammen.

Isak forsøker å undertrykke skammen ved å spille normal og heterofil, spørre indirekte hva vennene mener om homofili og snakke ned sin egen legning. Han går «undercover» i håp om å bli «normal».

Det finnes ikke lenger grenser for hva man kan bære skam over, så lenge idealet er at man skal være «normal».

Det er veldig mange som på ulike måter er annerledes. Ikke alle er heterofile. Ikke alle er ateister. Ikke alle har en stor vennekrets.

Tvert imot. Det finnes homofile og bifile. Det finnes kristne, muslimer og mennesker med andre religioner. Det finnes jenter og gutter som ikke har en eneste venn, langs det langstrakte landet vårt.

Det er mulig å føle seg ensom når man er omgitt av mange mennesker

Skammen over å være ensom er kanskje den vondeste og mest utbredte. Skammen er stor når man ikke blir invitert på fest, aldri har overnattingsbesøk og ikke blir oppringt av andre enn mamma og pappa.

I fortvilelse ser man hvordan alle andre enn seg selv har det gøy på sosiale medier.

Vi må bli flinkere til å se at skam ikke trenger å være en del av identiteten til en person, skriver Martine Sorthe (19).

«Romeo og Romeo» og «Julie og Julie»

De ensomme sjelene ser vi ikke noe til i SKAM. Her ser vi bare de populære som har en felles chat på Facebook, som arrangerer vors og som stadig vekk får oppmerksomhet.

Likevel formidler serien noe særdeles viktig: Det er mulig å føle seg ensom når man er omgitt av mange mennesker. Hvis relasjonene er preget av distanse og fjernhet, hjelper det med andre ord ikke å ha mennesker rundt seg.

Alle føler på ensomhet, og de fleste sliter alene.

Det er ikke bare unge mennesker som Noora og Isak i SKAM, men mennesker i alle aldere og alle faser av livet.

Mange har én ting til felles: De skammer seg over ensomheten. Den tas som et bevis på at ingen liker en, at man ikke er verdt å være sammen med.

Barn bør bli introdusert tidlig for «Romeo og Romeo», «Julie og Julie» på lik linje med «Romeo og Julie»

Det må ikke lenger være skambelagt å bære på skam. For å oppnå det bør et tabufag innføres på skolen. Barn bør bli introdusert tidlig for «Romeo og Romeo», «Julie og Julie» på lik linje med «Romeo og Julie», og unge bør oppfordres til å ha mot i brystet og stå opp for meningene sine.

Vi må bli flinkere til å se at skam ikke trenger å være en del av identiteten til en person, men heller en del av normalvariasjonen ved et langt liv som et helt vanlig menneske.


Les flere Si ;D-innlegg som tar for seg skamfølelsen og det å ikke tørre å stikke seg ut:

Les også

  1. Elisar (19): Jeg ble ikke oppdratt i en religiøs husholdning, men en ganske arabisk en. Konseptet «skam» gjaldt likevel.

  2. Mai Helen Fløysvik Hæåk (20): Samfunnsdebatten skremmer meg

  3. Vetle Mikkelsen (20): Det er ikkje feminine homofile menn som er problemet. Det er samfunnet.

  4. Mina Gjerde (20): Det er ikke lenger snakk om å fikse på den ene tingen, men på alt. Er vi født stygge?


Hør Aftenpodden Si; D her: «Jeg må være perfekt» - hvordan bli kvitt tankegangen

Er du en av dem som tenker at du ikke kan slappe av før du er perfekt? Det er du ikke alene om.

Psykolog Aksel Inge Sinding gir deg råd til hvordan du kan kvitte deg med denne tankegangen.

Episoden er første episode i miniserien vår om negative leveregler vi pålegger oss selv.

  • Hør gratis med ett klikk her:
Les også

Her kan du høre alle Si ;D-podkastene!


Slik blir du podkast-abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her

Les mer om

  1. Skam
  2. Ungdom
  3. Frykt
  4. Barn og unge
  5. Homofili
  6. Voldtekt
  7. Religion