SiD

Dette er NM i lite handlekraft. Nå er elever lei.

  • Edvard Botterli Udnæs (20)
    Leder i Elevorganisasjonen
Det krever ikke en mastergrad i økonomi for å skjønne at det er vanskelig å leve på 4200 kroner i måneden, skriver Edvard Botterli Udnæs (20), leder i Elevorganisasjonen.

Det er rimelig å kreve at skolen skal være gratis.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi er stolte av velferdsstaten vår. Vi har en sosial mobilitet andre land kan drømme om, og det er ikke uten grunn at vi er et av verdens rikeste land.

En av bærebjelkene i den norske velferdsstaten er lik tilgang på utdanning. Fellesskolen er et tverrpolitisk prosjekt som alle er svært stolte av. Men vi kommer dessverre ikke langt med stolthet når den norske skolen ikke er gratis.

Det er vanskelig å klare seg uten videregående opplæring i Norge. Derfor har vi både en rett til å begynne og til å fullføre videregående. Det er rimelig å kreve at skolen skal være gratis.

Kostbart skoleutstyr

Alle elever må kjøpe utstyr skolen ikke tilbyr. Dette kan være alt fra datamaskiner til verneutstyr. For å løse dette problemet har vi utstyrsstipendet. Utstyrsstipendet skal sørge for at alle, uavhengig av økonomi, skal stille likt i opplæringen.

Konsulentselskapet Rambøll gjennomførte i 2019 en utredning om hvorvidt utstyrsstipendet var godt nok. Den viste at kun ett studieprogram hadde et godt nok stipend. Da skal varsellampene lyse rødt.

Tre statsbudsjett er lagt frem etter den utredningen. Vi mangler fortsatt rundt 114 millioner kroner før elevenes utstyr er gratis, men problemet stopper ikke der.

Langt under fattigdomsgrensen

Forrige skoleår var det rundt 24.000 elever som flyttet hjemmefra for å gå på skolen. For disse elevene har vi borteboerstipendet. Det koster å flytte hjemmefra. Derfor skal staten hjelpe deg.

Borteboerstipendet ligger dette skoleåret på 4200 kroner i måneden. Etter EUs definisjoner er dette rundt 15.000 kroner i måneden under fattigdomsgrensen.

Det krever ikke en mastergrad i økonomi for å skjønne at det er vanskelig å leve på 4200 kr i måneden. For et par uker siden skrev NRK Nordland om Elias Jonassønn på 19 år. Han måtte ta opp lån for å kunne være borteboer, og slet fortsatt med å få økonomien til å gå opp. Selv med måltider fra skolen, stipend fra staten, og et lån, sliter han med å overleve.

Tomme ord og lommerusk

Regjeringen og SV lover å redusere de sosiale forskjellene i skolen. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal gjennomgå stipendordningene og vurdere økninger. I statsbudsjettet for 2022 får norske borteboere hele 170 kr ekstra i måneden, og utstyrsstipendet står stille.

De kunne like gjerne spart ordene i plattformen og lommerusket i statsbudsjettet, for dette er latterlig. Det er unødvendig med utredninger som forteller det vi allerede vet, eller er blitt gjennomført tidligere. Og økningen i borteboerstipendet er ikke noe annet enn symbolpolitikk.

Norske elever er lei

Det er enkelt å si at det ikke finnes en gratis lunsj når man gomler i seg subsidierte baguetter. Uansett hva lunsjen koster, kommer vi oss ikke unna at vi lever i et av verdens rikeste land. Det er ikke handlingsrommet det står på. Det er på handlingsviljen.

Regjeringen har to valg. Enten kan de slutte å lyve om at vi har lik rett på utdanning i dette landet, eller så kan de erstatte løfter med handling.

Norske elever er lei av å være vitne til norgesmesterskap i lite handlekraft. Det skal være vår tur nå.


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Lån