SiD

Hvem skal redde vårt kalde arvesølv? | Åsmund Stein

Si ;D-innlegg: Om ikke vi redder isbreene, hvem skal gjøre det da?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Ifølge NVE har Nigardsbreen i Luster trukket seg tilbake 400 meter siden 2003.

Rekordværet denne sommeren har satt preg på Norge. Varmt og tørt sommervær har ført til at landbruket taper milliarder, strømprisen har økt og skogbranner har herjet. Det som ikke har kommet like tydelig frem, er sommerværets nedbryting av isbreene.

Åsmund Stein (20)

Denne unike landskapsformen dekker 0,7 prosent av landets areal, eller 70 av de 10.000 anbefalte daglige skrittene om du skulle tråkket tilfeldig rundt i Norge.

Borte om 100 år?

Isbreene er ikke bare et trekkplaster som genererer millioner til reiselivet hvert år, de er også en del av vår kulturarv og et reservemagasin til norske kraftverk.
Isbreene er i tilbakegang.

Siden 2003 har Nigardsbreen i Luster trukket seg tilbake 367 meter, ifølge NVE, som og sier at trenden med smeltende breer gjelder hele landet. I dagens tempo vil så godt som alt av norske isbreer være borte om 100 år, men når vi Paris-avtalen, kan smeltingen stanses.

For å holde vår del av avtalen er det ikke nok å rydde en strand for plast. Paris-avtalen gir ikke rom for den massive oljeletingen Regjeringen gir konsesjoner til. Det gjør heller ikke isbreene. Vårt kalde arvesølv vil smelte bort, for om ikke vi skal redde det, hvem skal gjøre det da?

Erna må åpne verktøykassen

Det finnes fortsatt håp, men da må Regjeringen bruke verktøykassen. De flittig brukte elbilgulrøttene er gode, men ikke nok for å oppnå målet om 40 prosent kutt i Co2-utslipp innen 2030. Om Erna mener alvor med at klimaendringene er blant vår tids største utfordringer, bør hun benytte seg av verktøy som å stanse ny oljeleting, flytte oljefondet fra oljeaksjer til unotert solenergi eller tilrettelegge for et grønnere matfat.

Inntil vi klarer å begrense vårt avtrykk, får vi håpe resten av verden klarer å gjøre noe for å redde livet på planeten vår. Og våre egne isbreer.


Red. anm.: Denne setningen er endret etter publisering, fra «Siden 2003 har Nigardsbreen i Luster trukket seg tilbake 400 meter» til «Siden 2003 har Nigardsbreen i Luster trukket seg tilbake 367 meter».


Les mer om

  1. Forurensing
  2. Utslipp
  3. Solenergi