SiD

Her er det ikke uvanlig at nykomlinger blir tatt ekstra hånd om | Erland Jordal

  • Erland Jordal (16)

Livet på internasjonal skole har gitt meg nye perspektiver på godt og vondt, men utvilsomt en stor dose erfaring, skriver Erland Jordal. Foto: Shutterstock / privat

Si ;D-innlegg: Lærere snakker både fort og mye med avanserte faguttrykk, noe som kan være vanskelig selv for elever med fransk som morsmål.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ny serie: Ut i verden

I denne debattserien forteller norske ungdommer om hvordan de har taklet livet i et annet land og en annen kultur.

I dag: Erland Jordal (16)

Bosatt: Le Vésinet utenfor Paris, Frankrike

Utdanning: 1. klasse på videregående skole (Lycée International)


Livet som ungdom i Frankrike er spennende – men byr også på også utfordringer.

Paris, også kjent som «byen av lys», er så mye mer enn Eiffeltårnet, Notre-Dame og Triumfbuen. Her er utallige fantastiske katedraler, uendelig mange restauranter, arkitektur og utsmykking av en annen verden – og ikke minst de mange gatene: Fra brede avenyer til trange smug.

Jeg bor i Le Vèsinet med familien min fordi foreldrene mine driver Sjømannskirken i Paris, som er lokalisert her. Skolen jeg går på, heter Lycée International (LI).

Tøff, men effektiv språkopplæring

Dette året, 1. klasse på videregående, har jeg rundt ti timer franskundervisning i uken, så det blir lange skoledager, de fleste fra klokken ni til fem.

Alle nye elever tilbringer sitt første år i en spesialklasse for nybegynnere, en klasse med grundig og intensiv franskopplæring. Dette er for å forberede elevene for ordinær undervisning på fransk i alle fag.

Det første året på skolen er ofte tøft for mange. Alle de generelle skolefagene blir undervist på fransk, og det kan være en utfordring når man ikke har lært seg språket 100 prosent ennå.

Siden den letteste måten å lære seg et språk på er å bruke det, fokuserer de veldig på at man bør snakke fransk så mye og ofte som mulig: Radio, TV, aviser, filmer, samtaler i hverdagssituasjoner – ja, til og med i friminuttene med klassevenner man mye lettere ville forstått på engelsk eller aktuelle nabospråk. Og selvsagt får man mye fransklekser det første året for å automatisere og utvikle fransken.

Diktfremføring i klassen er mye brukt her, noe som nok var mer vanlig i Norge i gamle dager. Kanskje uvant til å begynne med, men det er likevel en måte å øke ordforrådet, øve uttale og ikke minst bli kjent med fransk litteratur, noe franskmenn setter høyt.

Selv om språkopplæringen kan være tøff, er den effektiv, og man lærer mye på kort tid. I løpet av det første året lærer man brukbart fransk for dagligtale og vanlig undervisning, men det tar selvfølgelig noen år før man oppnår et solid akademisk nivå skriftlig og muntlig.

Avanserte faguttrykk

Innad i klassen er det ofte stor forskjell på nivået. Noen nytilflyttede er helt blanke i fransk, andre gjerne halvt fransk eller har bodd i Frankrike før. Selv startet jeg omtrent på null og ble overrasket over at jeg fikk de samme prøvene og oppgavene som de som kunne språket mye bedre. Tilpasset undervisning er ikke akkurat den franske skolens sterkeste side, da pensum står i fokus.

Aller mest krevende er det å skulle følge et allerede høyt faglig nivå i alle fag – på et språk som er relativt nytt for meg. Lærere snakker både fort og mye med avanserte faguttrykk tilhørende fag og tema, noe som kan være vanskelig selv for elever med fransk som morsmål.

Ellers opplever jeg den franske skolen en god del mer pirkete og firkantet enn det norske. Mange av prøvene inneholder definisjoner hvor det ikke hjelper at du har fått frem poenget – hvis ikke setningen er ordrett.

Solidaritet og inkludering

Mange tror det er så annerledes å gå på en internasjonal skole, men i bunn og grunn handler det mest om hvordan enkeltmennesker går sammen. Hvis jeg skal trekke frem noe, så må det være en mer fremtredende solidaritet og inkludering blant elevene. Her er det mange kjekke mennesker, og det er ikke uvanlig at nykomlinger blir tatt ekstra hånd om.

Livet på internasjonal skole har gitt meg nye perspektiver på godt og vondt, men utvilsomt en stor dose erfaring. Mest av alt setter jeg pris på å ha lært flytende fransk, og jeg er sikker på at jeg også lærer mye som ikke er like lett å sette fingeren på. Når jeg en gang drar herfra, vil jeg ta med meg alt det positive årene i Frankrike har gitt meg. Resten får bli igjen. C’est la vie!


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Undervisning
  3. Frankrike
  4. Paris
  5. Språk

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om