SiD

Mamma, jeg og det som manglet | Malin Eriksson

  • Malin Eriksson (21)

Jeg var ikke alene om å vokse opp uten to foreldre som bodde sammen. Problemet var at de kun tok hensyn til skilsmissebarna med to hjem, skriver Malin Eriksson (21). Foto: Privat

Si ;D-innlegg: Det er skremmende at det ikke er mer aksept for å bo bare hos én forelder.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Døren smalt, skurken forsvant, og igjen satt mamma, min lillebror og jeg. Barndommen som ingen skulle forstå seg på, var i gang.

Vanligvis vokser man opp i ett hjem der to foreldre er til stede hele tiden. Så har man de tilfellene der foreldrene er skilt og barna har to hjem.

Til sist har vi de som aldri blir tenkt på. De som bare har én forelder.

Jeg husker ennå skolestart. At jeg løp til skolen hver dag, og at jeg løp enda raskere hjem igjen med leksene jeg fikk.

Mamma lærte meg hvordan jeg skulle holde blyanten, og jeg ivret videre hver eneste dag med oppgavene jeg fikk. Helt til jeg en dag fikk en oppgave jeg ikke klarte å løse.

Hjemmeleksen besto av et prosjekt der vi skulle forklare klassen om både mamma og pappa. Bilder og tegninger skulle tas med på skolen.

Det var første gang jeg kjente på en ensomhet og sårhet jeg egentlig ikke skulle trenge å forholde meg til.

Jeg måtte alltid forklare

Da jeg begynte på ungdomsskolen, fikk jeg min aller første tallkarakter. Et sekstall tittet opp mot meg, og det er det som burde vært minnet mitt fra den hendelsen. Mestringsfølelsen og gleden.

Men det jeg husker best, er hvordan læreren sa at begge foreldrene mine burde være stolte, og at hun hadde skrevet ut en kopi til hver av dem. Resten av dagen lurte jeg på hvem jeg skulle gi den andre kopien til.

Jeg var ikke alene om å vokse opp uten to foreldre som bodde sammen. Problemet var at de kun tok hensyn til skilsmissebarna med to hjem.

Jeg måtte alltid forklare at mor og far ikke bodde sammen. Jeg bodde bare hos mamma. Det ble videre alltid spørsmål hvor den andre forelderen var. Noe jeg lurte på selv.

Skaper usikkerhet

Da jeg begynte på videregående, tenkte jeg at det var slutt på deltagelse fra hjemmet. Ansvar for egen læring var noe jeg hadde hørt opptil flere ganger. Det sjokkerte meg derfor stort da jeg skulle søke om stipend fra Lånekassen. Hvordan skulle jeg vite hva min biologiske far tjente? Jeg visste ikke engang adressen hans.

Det er skremmende at det ikke er mer aksept for å bo bare hos én forelder.

At lærere, voksne og foreldre stiller spørsmål direkte til barn, skaper usikkerhet. Barna vil vokse opp med en følelse av at de er annerledes og sære. Jeg følte meg ikke unormal før de voksne begynte å påpeke det.

Det er viktig at vi begynner å tenke på at ikke alle har to foreldre som bryr seg. Det er på tide at vi viser medfølelse og blir litt rundere i kantene. Vi må endre forventningene og skape forståelse. For det kommer til å bli flere barn med bare én forelder som stiller opp. Tiden er inne for at de barna skal slippe å få en klump i magen hver gang de må forklare at de ikke har en pappa.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Ungdom
  2. Familie

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Slik var det å vokse opp med foreldre som kjempet klodens kamp før andre

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    Dårlig forhold til foreldrene kan forstyrre oss i voksenlivet. Derfor bør du ta grep.

  3. SID
    Publisert:

    16-åring: «Idet jeg gikk inn døren til institusjonen, innså jeg at jeg hadde tatt feil»

  4. SID
    Publisert:

    Mamma valgte å være hjemmeværende. Det ga meg en helt annen barndom

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Det å si ifra til en voksen er blitt verre enn å rane noen

  6. SID
    Publisert:

    Du må ikke være perfekt, sier dere til oss. Samtidig prøver dere å være «den perfekte forelderen».