Få som studerer yrkesfag, gjør som Marte (18). Det kan føre til store problemer, mener forsker
– Altså, folk tror nesten at du er dum fordi du studerer yrkesfag.
Marte Andrine Aschim Gundersen (18) studerer for å bli gullsmed ved Edvard Munch videregående skole i Oslo.
– Til høsten er jeg lærling. Jeg gleder meg! sier hun.
Hun skal bruke stemmeretten til høsten, men det er det langt fra alle yrkesfagelever som gjør.
Denne saken er en del av Aftenpostens spesial for unge velgere. Les mer om prosjektet her
Hva skjer når 16-åringer stemmer?
Forskjellen på valgdeltagelse mellom de som studerer studiespesialisering og yrkesfag, er betydelig.
I forbindelse med et forsøksprosjekt med stemmerett for folk ned til 16 år under kommunestyrevalget i 2015, ble det gjennomført en studie.
Da stemte 7 av 10 av dem som studerte «Allmenne fag», mens bare 4 av 10 som studerte «Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag» brukte stemmeretten sin.
Valgdeltagelsen i lokalvalgene generelt er lavere enn i stortingsvalg. Men skjevheten er den samme.
– Tallene viser tydelig at folk som studerer yrkesfag, har betydelig lavere valgdeltagelse enn de som studerer studiespesialiserende. Det er en stor skjevhet, sier forskeren bak studien, Johannes Bergh.
- Førstegangsvelger? Få gratis digital tilgang til Aftenposten i tre måneder
Det inngår i et mønster hvor de som tar høyere utdanning, har betydelig høyere valgdeltagelse enn andre samfunnslag.
Tidligere har forskerne trodd at den høye valgdeltagelsen blant folk som har høyere utdanning, skyldtes ting som ble lært i løpet av utdanningsløpet, men forskningen til Bergh viser at forskjellen vises allerede hos dem som planlegger høyere utdanning.
Lavere politisk innflytelse
Bergh mener også å ha grunnlag for å si at de som tar yrkesfag på videregående, også senere i livet har lavere valgdeltagelse.
– Den viktigste årsaken til dette er at de som går studiespesialiserende, generelt er mer interessert i politisk. Vi vet fra annen forskning, til tross for relativt lite tallgrunnlag, at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå senere i livet og politisk interesse, sier Bergh.
Kronikk: Du som er ung og ikke stemmer. Jeg håper inderlig at du har lyst til å motbevise denne kronikken.
Konsekvensen av lav valgdeltagelse er at gruppen får lavere politisk innflytelse enn andre grupper i samfunnet. Det hadde ikke vært et problem hvis den lave valgdeltagelsen hadde fordelt seg jevnt, men med slike sosiale skjevheter, kan det bli et stort problem, ifølge Bergh.
– De som går yrkesfag, har andre interesser og meninger enn andre grupper. Disse meningene blir ikke reflektert blant politikerne og gir samtidig politikerne mindre incentiv for å ta hensyn til denne gruppen.
Bekymret for demokratisk utenforskap
Rode Hegstad, leder i Landsforeningen for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), er redd for at den lave valgdeltagelsen blant yrkesfagelever kan føre til utenforskap.
– Spesielt unge gutter som studerer yrkesfag, scorer høyt også på frafallsstatistikker. Det fører til et demokratisk utenforskap som kan skape store problemer, mener hun.
– Man kan være smart på forskjellige måter
Lærlingen Aschim Gundersen (18) tror også at det kan ha negative konsekvenser at yrkesfagstudenter ikke stemmer, og at det kan føre til at politikerne overser denne gruppen. Men hun medgir at dette er vanskelig så lenge de ikke stemmer.
– Hvorfor tror du at folk som studerer yrkesfag stemmer i mindre grad enn andre?
– For å være helt ærlig, så vet jeg ikke. Man blir møtt med en forventning av at man er dårligere. Altså, folk tror nesten at du er dum fordi du studerer yrkesfag.
Hun tror at mye av grunnen til dette er at inntakssnittet på yrkesfagene er lavere enn de teoretiske.
– Jeg tror mange kunne trengt et praktisk studie i stedet for et teoretisk, men de velger det ikke på grunn av stigmaet rundt det, sier hun.
Usikker på hvordan man faktisk stemmer? Tegnehanne viser vei!
– Man kan jo være smart på forskjellige måter. Når jeg sier hvilken linje jeg går på, så kan folk oppføre seg som om jeg kan mindre enn det jeg kan. Jeg synes det er trist at mange har den forventningen, sier Gundersen og understreker at andre yrkesfagstudenter ikke opplever det slik.
Engasjert i yrkesfagene
Etter at hun begynte på yrkesfag, har hun merket at hun har fått litt andre prioriteringer politisk. Det kan være yrkesfaglige problemstillinger som at det å finne lærlingplass ofte er vanskelig, spesielt når det er konkurranse om plassene.
– Mange av mine venner er også opptatt av lese- og skrivevansker. Jeg tror det er mange flere med dysleksi som trekkes mot yrkesfag og trenger noe mer praktisk i stedet for teoretisk å jobbe med. Jeg har selv dysleksi, men det påvirket ikke valget mitt.
– Er folk som studerer yrkesfag opptatt av andre ting enn folk flest?
– Både ja og nei. Mange er opptatt av en god hverdag, det er jo alle. Samtidig er de jo mer opptatt av yrkesfagene, sier hun.
Blant medelevene hennes er det også én spesiell sak som gjør yrkesfagstudentene mer oppfyrt enn andre.
– Jeg har merket at fraværsgrensen har skapt engasjement. Mange opplever at slik den er nå, så er den spesielt urettferdig for dem som studerer yrkesfag. Vi har færre fellesfag noe som gjør oss mer utsatte. Det er mindre som skal til for at vi når 10 prosent fravær i et fag, sier hun.
