SiD

Slik trodde de livet skulle bli

  • Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig

Ungdomstiden er tiden for drømmer og planer. Kjente nordmenn har fortalt Aftenpostens ungdomsredaksjon om hvordan de trodde fremtiden ville se ut. Collage: NTB Scanpix/Aftenposten

Rabies, krig og urørt natur. 11 nordmenn om drøm og frykt i ungdomstiden.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Som ungdom har man mange forestillinger og tanker om hvordan livet skal bli som voksen. Aftenpostens ungdomsredaksjon har spurt kjente fjes om hvordan de så for seg livet da de var tenåringer. Her er svarene de fikk:

Egil «Drillo» Olsen, fotballtrener:

Jeg tenkte for mye på meg selv

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg har alltid sagt: «Sett deg et mål her i livet og du er fortapt.» Jeg planla og spekulerte derfor lite i hva jeg skulle i fremtiden. Jeg gikk på skolen og spilte fotball - det var det.

Egil «Drillo» Olsen NTB Scanpix

  1. Hva med samfunnet?— Jeg hadde to spådommer: At ingen kom til å røyke og at ingen kom til å tro på gud. Det var de to tingene jeg syntes var det rareste å forstå. Ser ut som jeg fikk veldig feil, men forstår meg fortsatt ikke på røykere og de som er veldig troende.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Jeg angrer ikke så mye, så det er litt vanskelig å si. Det må være at jeg ikke måtte være så egosentrisk som jeg var. Jeg tenkte for mye på meg selv – jeg skulle gjerne ha vært mer opptatt av de rundt meg.

Børge Brende, utenriksminister (H):

Jeg ville ha vært mer uredd

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— På slutten av ungdomsskolen var jeg veldig preget av det året jeg hadde reist ett år som utvekslingsstudent i USA. Jeg var allerede opptatt av det internasjonale, så jeg hadde et håp om å kunne jobbe med noe som gikk på miljø, menneskerettigheter og de store internasjonale spørsmålene, særlig ettersom det var midt under den kalde krigen.

Børge Brende. Karlsen, Anette

  1. Hva med samfunnet?— Jeg hadde i alle fall ikke sett for meg at muren skulle falle i Europa og at den kalde krigen skulle slutte. Jeg var i ungdomsskolealder nesten ti år før muren falt, og det preget oss mye i Norge og Europa den gangen. Jeg var en sommer på utveksling i Polen som 17-åring og så hvordan det var bak muren og reflketere mye rundt det. Jeg hadde ikke trodd den skulle falle noen år etter. På den tiden sendte jeg brev med frimerker og sendte til de jeg møtte i Polen. Det er jo helt urealistisk i dag. Nå har jo verden blitt mye mer sammensveiset gjennom sosiale medier. I dag hadde jeg sikkert sendt en snap.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Jeg ville ha bedt meg selv om å følge opp enda mer av det engasjementet jeg hadde innenfor det internasjonale feltet. Etter jeg var på utveksling i USA ble jeg med i Unge Høyre og følte jeg fikk bra gjennomslag. Men jeg kunne nok ha vært enda mer uredd innenfor miøjø, rettferdighet og menneskerettigheter.

Haddy N'jie, programleder:

Var redd vi skulle glemme krigen

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg syns egentlig det å være ungdom var veldig slitsomt. Du er begynt å bli voksen nok til at du har mange store tanker og følelser, samtidig som du sitter fast med noen folk som du ikke har valgt selv, som du må være med hver eneste dag. Da jeg var femten gledet jeg meg veldig til å bli eldre og kunne velge litt mer selv, finne folk som jeg trivdes med og som var opptatt av de samme tingene jeg var opptatt av. Jeg meldte meg inn i Afrikan Youth, og så egentlig for meg at vi kom til å se tilbake at folk ble mobbet på grunn av hudfarge, at det skulle være et tilbakelagt kapittel. Sånn ble det jo ikke.

Haddy N'jie. NTB Scanpix

  1. Hva med samfunnet? - Jeg husker jeg dro med Hvite Busser til Auschwitz. Jeg husker jeg var litt redd, for det var da man begynte å høre om Holocaust-benektelse, om folk som viste “Heil Hitler”-tegn uten å egentlig vite hva det betydde. Jeg var ganske redd for at vi skulle glemme det som hadde skjedd, at min generasjon skulle bli den siste generasjonen som vokste opp med Holocaust som et viktig traume. Jeg tenkte at når de aller siste tidsvitnene døde ut kom vi ikke til vi kom til å ha noen som kunne fortelle historien direkte til oss, slik som vi hadde.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Jeg ville bedt meg selv slappe av litt. Vi har veldig høye krav til oss selv hele tiden, og noen krav er viktig å stille, men man trenger ikke være like flink på alt hele tiden. Det er ikke sånn at livet ditt står og faller på at alle liker deg og at du skal få til alt. Du kan velge litt, hva som er viktig og hva som ikke er så viktig, også velger du bort det som ikke er fullt så viktig.

Les også:

Les også

Norske ungdommer forteller: Her er vår hjertesak <3

Erlend Loe, forfatter:

Er mer pessimistisk i dag

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg var ganske optimistisk anlagt. Jeg trodde det kom til å bli bra, at jeg kom til å gjøre det jeg ville gjøre.

Erlend Loe. Kallestad, Gorm

  1. Hva med samfunnet?— Jeg hadde vel egentlig ikke noen sterke følelser rundt det, jeg var mer opptatt av meg selv. I dag er jeg nok mer pessimistisk med tanke på hvordan vi behandler hverandre og verden.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Det måtte være å ta det mer med ro. Jeg hadde det altfor travelt. Jeg ville gitt meg beskjed om å gjøre ting grundigere, og ikke gjøre for mange ting lite grundig.

Gaute Grøtta Grav, programleder:

Skitrekk og forsøpling irriterte meg

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Mine tanker om fremtiden traff ganske godt. Jeg ville først bli veterinær – jeg giftet meg med en veterinær. Jeg ville jobbe med media – og jeg ble programleder.

Gaute Grøtta Grav. NTB Scanpix

  1. Hva med samfunnet?— Jeg hadde mange tanker om miljø. Jeg var bekymret for at det skulle gå dårlig. Jeg ville så gjerne holde naturen som den var, og tenkte at urørt natur kom til å bli mindre viktig i fremtiden. Alt fra skitrekk i fjell til forsøpling irriterte meg.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Nummer én: Gå på folkehøgskole. Det er så viktig for å finne seg selv. Det er bra å komme seg bort og komme inn i et nytt mønster. Nummer to: Ikke stress! Som ung må man ikke ha det så travelt. Pust ut, nyt livet og ta det rolig. Ikke var slapp, men reis og ha det gøy. Det pliktløpet ungdommer føler kan være veldig skadelig. Nummer tre: En leveregel jeg skulle ønske jeg fulgte da jeg var ungdom går i tre punkter: Nok søvn, riktig mat og nok trening! Hvis man følger denne leveregelen får man det mest mulig ut av livet og tåler og møte motgang.

Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet:

Jeg hadde hastverk med å bli voksen

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg hadde ikke en veldig presis idé om hvordan det skulle være å bli voksen. Men jeg husker jeg var ganske trygg på at jeg hadde alle mulgiheten til å få et bra liv, og at det å bli voksen, få familie og bo i Norge ville gjøre det mulig for meg å gjøre det jeg drømte om å gjøre. Jeg visste ikke hva jeg skulle bli, men at det ville bli noe, og at Norge gjorde det mulig for meg å bli det.

Jonas Gahr Støre. Åserud, Lise

  1. Hva med samfunnet?— Jeg trodde ikke samfunnet ville være et helt annet sted da jeg ble voksen, men at Norge fortsatt ville være et bra land å bo i, hvor unge og eldre fikk være med på åbestemme og påvirke hvordan liv og arbeid ville bli. Jeg hadde veldig hastverk med å bli voksen og gledet meg. Som 16- åring ble jeg behandlet som voksen for første gang på skolen, og det var jeg glad for.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Jeg ville ha gitt trygghet og selvtillit til 15-åringen. Du skal velge det du har lyst til. Du skal kjenne på hva du tror du kan trives med og bli engasjert av.

Les også:

Les også

Vant konkurranse med diktet «Ytringsfridomen lever»

Nadia Hasnoui, programleder:

Vi fryktet datamaskinene

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg hadde lyst til å bli journalist eller skuespiller, men jeg var ikke ambisiøs og la mange planer. Jeg gikk reallinjen fordi jeg likte matte, og jeg begynte å studere informatikk og statistikk på Universitetet. Jeg tror det var mer «go with the flow» på min alder. Unge i dag er flinkere til å legge planer tidligere.

Nadia Hasnoui. NTB Scanpix

  1. Hva med samfunnet?— Vi var veldig opptatt av atomvåpen, som vi gikk i demonstrasjonstog mot. Det var mye oppmerksomhet rundt ”1984” av George Orwell, og vi snakket mye om overvåkning og fryktet at datamaskinene kom til å gjøre folk arbeidsløse. Folk flest var redde for et kaldt ”storebror ser deg”-samfunn, men det er man kanskje i dag også.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring i dag?

— Jeg bruker ikke mye energi på å se tilbake og angre. Men skulle jeg gitt ett råd til 15 år gamle meg, måtte det være: Få deg høyere utdannelse!

Liv Signe Navarsete, stortingsrepresentant (Sp):

Spådde teknologisk fremtid

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg trodde jeg skulle bo i Sogndal, men også at jeg skulle ut i verden. Jeg var veldig spent på å reise og se meg rundt, og jeg hadde store planer om utdanning. Da jeg var rundt 15 år, så var jeg på sykepleierstadiet.

Liv Signe Navarsete. NTB Scanpix

  1. Hva med samfunnet? — Jeg var veldig optimistisk. Jeg husker jeg skrev stil da jeg var rundt 14-15 om hvordan det skulle bli fremover, og da var jeg veldig opptatt av teknologi. Jeg skal ikke påberope meg å se inn glasskulen og inn i fremtiden med Internett og slikt, men jeg tror jeg var inne på et spor. Jeg trodde det kom til å bli lettere å reise og kommunisere world wide, og at de kom til å bli veldig sentralt og fint å bo i Sogndal.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring?

— Jeg ville ha sagt til 15 år gamle Liv Signe at hun skulle bruke evnene sine, særlig på språk, som hun var veldig glad og bra i, til å komme seg ut og se seg om i verden og forstå hvordan den globale familien fungerer. For deretter å finne ut hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Og jeg ville helt klart ha anbefalt utdanning!

Suzanne Aabel, blogger og journalist:

Angsten gjorde meg urolig

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg var ikke flink på skolen, var uinterresert og opptatt av alt mulig annet. Jeg var veldig angstsyk det siste året på videregående. Jeg var syk i nesten et halvt år, men da jeg var enda yngre, sånn fjortiss liksom, da trodde jeg at alt bare skulle løse seg. At det var så langt frem i tid at det spiller ingen stor rolle, alt kommer til å løse seg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre etter videregående, men jeg visste hele tiden at jeg ville studere jounalistikk.

Mamma og pappa har alltid fortalt meg at jeg er smart, så jeg var ikke så redd for å ikke å få til noe, men så ble det mye vanskeligere enn det jeg hadde gått og trodd. Jeg heier på folk som har ambisjoner uansett hva det er, har man ambisjoner så synes jeg man skal prøve, så lenge man vet at det kommer til å bli et helvete og at man kanskje mislykkes. Også må man kanskje erkjenne til slutt at det du har mest lyst til å jobbe med kanskje blir hobbyen din likevel.

Suzanne Aabel Privat

  1. Hva med samfunnet?

— Jeg skjønte ikke hvor fort man ble voksen og samfunnsengasjert. Jeg var medlem av Europeisk ungdom og prøvde meg litt, men jeg gjorde veldig mye for å være sosial. Jeg så på meg selv som ung veldig lenge, og at jeg derfor ikke hadde noe samfunnsansvar eller noen plass i samfunnet i det hele tatt. Så jeg overlot det til de voksne, selv om jeg var på tur til å bli voksen selv. Det er en del av det å ha mye angst å være veldig rastløs og selvtilliten vingler. Det å se for seg at man selv skal få til noe er ikke helt greit.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring?

— Da hadde jeg først sagt at det ikke er noe farlig å være livredd, og det er ikke noe farlig å drite seg ut. Det er vel en klassiker, man må ikke angre på det man har gjort, men det man ikke har gjort.

Les også:

Les også

Journalister som vil prege nyhetsbildet, skal ikke få lov til å male fremtiden vår svart

Fabian Stang, Oslo-ordfører (H):

Data var som en reise til månen

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Jeg tenkte at voksenlivet var veldig lenge til. Jeg skjønte at jeg måtte prøve å være så flink jeg kunne på skolen og prøve å få en fin jobb, men det var veldig ålreit å ha det moro også. Litt av begge deler.

Fabian Stang. Tor G. Stenersen

  1. Hva med samfunnet?

— Heldigvis var jeg ganske tidlig politisk engasjert. Den gang var det ikke klimautfordringene som var det store temaet, det var krig og frykt for krig. Vi var usikre på om Russland kom til å angripe oss. Og så var det Vietnam-krigen. Samfunnet var i veldig stor utvikling hele tiden. Å få en liten computer som kunne regne for oss, var nesten som en reise til månen. 3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring?

— Rådet til 15 år gamle Fabian Stang ville vært å kjenne på hva jeg gjorde i dag og ikke bare konsentrere meg om hva jeg skulle gjøre i morgen. For livet er bare alle disse dagene som raser forbi.

Kathrine Aspaas, journalist og kommentator:

Jeg var kjemperedd for rabies!

1. Hvordan trodde du livet ditt som voksen kom til å bli da du var ungdom?

— Da jeg var 15 satt jeg og spilte fløyte i Vestfold Symfoni Orkester, på gråten av lykke over å få sitte midt i operaen Madama Butterfly. Drømmen var å bli musiker og få meg kjæreste. Jeg skulle bli en elskende og forelsket musiker.

Kathrine Aspaas. Aftenposten.

  1. Hva med samfunnet? — Jeg var kjemperedd for rabies! Overalt gikk folk rundt med skumle dødningsskalle-plakater og advarte oss mot hundegalskapen. Jeg trodde vi gikk mot en rabies-epidemi. Jeg var også veldig rett for Sovjetunionen med de skumle gamle mennene. Jeg kan ikke nekte for at jeg var litt bekymret for en verdenskrig. Jeg følte meg ikke helt trygg. Likevel hadde jeg veldig tro på et samfunn der individets krefter var viktig og der folk hadde tro på at mennesket kunne skape. Jeg trodde på næringslivets evne til å skape verdier i samfunnet. Norsk EU-medlemskap var også en selvfølge. Jeg var farget av familien min på den tiden, men det var slik jeg så for meg fremtiden. Jeg har stor respekt for de 15-åringene som tenker i egne baner – jeg var ikke en av dem.

3. Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 15-åring?

— Mine tips til meg selv hadde vært: 1. Utfordre foreldrene dine og meningene i det miljøet du er i. 2. Tro på det gode i menneskene. 3. Lær deg å ta i mot kritikk med godt humør – be om tilbakemeldinger. 4. Viktigst av alt: Behold drømmene dine. Hvis du sikter mot månen, lander du i hvert fall blant stjernene!

Les også:

  1. Les også

    "Fortsatt har jeg øyeblikk der jeg lurer på om jeg egentlig har havnet på rett hylle her i livet."

Les mer om

  1. Ungdomsavis

Relevante artikler

  1. SID

    Når du innser at du kan like noen du er uenig med, blir verden bedre å leve i

  2. SID

    Opprinnelig fra Estland, bor i Norge: – Jeg føler meg norsk når jeg er med i langrennsmiljøet

  3. SID

    Det er frustrerende at flere og flere av barna jeg ser, kommer på skolen uten matpakke

  4. SID

    Født i Afghanistan, oppvokst i Lier: – Ordvalg er viktig. Det må være underforstått at begge er nordmenn.

  5. SID

    Han har israelske foreldre, oppvokst i Norge: «Er det ikke sånn at jødene styrer Coca-Cola?»

  6. SID

    – Ikke bruk tiden din på å dilte etter de populære