Jeg har en bønn til politikerne: Nå må dere prioritere helsen vår!
Jeg har selv vært en av dem som har fått kjenne på koronahverdagens bakside.
Hadde noen sagt til meg i januar i fjor at det ville komme en verdensomspennende pandemi som ville ødelegge store deler av studietiden min, ville jeg ledd og sagt at det bare var tull.
Nå, ett år senere, må jeg dessverre innrømme at jeg tok feil.
Går utover psyken
Koronapandemien har vært krevende for alle. Særlig de unge er blitt hardt rammet. Studenter har måttet flytte hjem, mistet jobbene sine og hatt minimalt med sosial kontakt. Hverdagen er blitt snudd på hodet.
Det lille rommet man har i kollektivet, er blitt arbeidsplass, treningsrom, spisested og soverom. For mange har dette gått hardt ut over psyken.
Jeg har selv vært en av dem som har fått kjenne på koronahverdagens bakside.
Som tidligere anorektiker har behovet for kontroll til tider vært stort. Da pandemien kom i mars, var alt uvisst. Den usikre og kaotiske situasjonen medførte at kontrollbehovet gjorde seg gjeldende med full styrke.
Heldigvis oppdaget jeg faresignalene raskt og fikk den hjelpen jeg trengte for å komme meg på rett spor. Dessverre er det ikke slik for alle.
Får ikke hjelp
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) melder om en stor økning av pasienter med spiseforstyrrelser, og Spiseforstyrrelsesforeningen har ikke lenger kapasitet til å ta kontakt med alle de som henvender seg. FHI kan rapportere om et økende antall unge med psykiske plager, og at én av tre studenter sliter med ensomhet. Dette er en skremmende utvikling som må stoppes!
Problemet for mange er at de ikke får hjelp. Hjelpetilbudene er hverken lett nok tilgjengelige eller mange nok. De hjelpetilbudene som allerede eksisterer, har sprengt kapasitet.
Lavterskel-tilbud
For at studenter og unge skal søke hjelp, trenger vi flere lavterskeltilbud. Disse må være tilgjengelige der de unge befinner seg. For eksempel kunne universiteter og skoler ha opprettet flere hjelpetilbud og ressursbanker med kognitive verktøy for dem som sliter.
Dersom en går for lenge med følelsen av ensomhet, håpløshet og uro i kroppen, kan de destruktive tankene få grobunn. Nettopp derfor er det ekstremt viktig at problemene tas tak i før de utvikler seg til psykiske lidelser.
Selv om det er lys i enden av tunnelen, er koronapandemien på langt nær over. De neste månedene vil bli krevende og tunge. Av den grunn trenger vi flere hjelpetilbud, slik at alle som trenger hjelp, får det.
Min bønn til alle politikerne er å sette av penger og ressurser til psykisk helse. Dersom hjelpetilbudene blir mange nok og tilgjengelige for alle, vil man kunne avverge et utbredt problem med psykisk sykdom blant unge.
Det vil være en investering i ungdommen, og dermed også i fremtiden.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
