Jeg var hun koronasmittede i klassen

Folk oppfører seg rart rundt oss som har vært syke.

Da nyheten slapp om at jeg var den første smittede på skolen, ble jeg møtt med snille ord og forståelse. Folk sa ting som «det kunne ha skjedd hvem som helst» og «jeg synes så synd på deg».

Da jeg kom tilbake på skolen derimot, snudde det. Kvelden etter første skoledag fikk jeg høre om noen rett og slett ugreie reaksjoner. Jeg tror dette kommer av to årsaker: uvitenhet om viruset og frykt.

Vet ikke nok om viruset

I klassen fikk jeg høre om noen som var forvirret over at jeg møtte opp skolen, selv etter 10 dager i isolasjon og ingen tegn på symptomer. Dessuten har jeg flere ganger fått spørsmålet om jeg skal teste meg igjen etter positiv test. Det er ikke nødvendig.

I etterkant sa en god kompis av meg unnskyld. Han visste ikke at jeg ikke var smittsom da jeg var tilbake på skolen.

Disse type reaksjoner og spørsmål tyder på at vi ikke har nok kunnskap. Vi kan ikke vite alt. Likevel er det viktig å være oppdatert på informasjon, spesielt når viruset kommer så tett på oss.

Plutselig har smitten kommet til ditt lokalmiljø, og man blir redd for hva som kan skje med en selv og ens nærmeste. Da er det ikke rart at man blir skeptisk og redd.

Skamfølelse

Jeg har følt på mye dårlig samvittighet og skam. Jeg har til og med følt på at jeg ikke kan ta ordet i timen, fordi jeg ikke ønsker mer oppmerksomhet. Heldigvis har jeg gode venner og støttespillere rundt meg.

Når det er sagt, kan håning og det å henge ut folk føre til en heksejakt. Eller som Bent Høie sa i sommer: «Jeg frykter at skam skal gjøre smitten og sykdommen tyngre å bære.»

Det har vært en stor psykisk og fysisk påkjenning å være koronasmittet. Man blir sårbar og svært utsatt. Man blir hovedfokuset, og jeg har følt på at det hele tiden har vært min feil.

Siden en havner i denne rollen, føler en også at en trenger å forsvare seg. Det er en svært uønsket situasjon, og det kan skje med hvem som helst i disse dager. Derfor er det så viktig å uttrykke forståelse og empati.

Varmere samfunn

Hvordan kan skolene og lokalmiljøet bidra for å bedre situasjonen for smittede?

De kan spre kunnskap om viruset, særlig om hva som skjer etter man er blitt smittet. Kunnskap om forebygging er like viktig som oppfølging ved smitteutbrudd.

Dessuten synes jeg det er mangel på historier fra andre smittede.

Det høres kanskje klisjéfylt ut, men vi trenger et varmere og mer åpent samfunn. Å være koronasmittet skal ikke gjøre at man blir påført skam. Vi trenger å spre kunnskap og gode holdninger, ikke spekulasjoner og sladder.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.