Lærte vi ingenting av årets feilgrep?
Tusenvis av studenter satt ufortjent igjen uten studieplass.
Kunstig høye karaktersnitt for «koronakullet» gjorde sommerens konkurranse om studieplasser til en kamp med feige lag. Og fair play-prisen gikk definitivt ikke til utdanningsministeren som ledet an. Nå vil både elever, lærere og skoleledere avlyse eksamen igjen. Lærte vi ingenting av årets feilgrep?
Avlyst eksamen
I mars 2019 fulgte jeg forventningsfullt med på inntakssnittet for drømmestudiet mitt på NTNU. Jeg var straks ferdig med 13 års skolegang. Jeg hadde jobbet hardt og målrettet for å kunne være blant dem som fortjente studieplass.
Forventet inntakskrav var innfridd. Hardt arbeid hadde gitt resultater. Ett år med jobb først, og deretter ville jeg sette kursen mot Trondheim.
Så kom mars 2020. Norge stengte. Fremtidsplaner og drømmer ble satt på vent idet vi gikk inn i en periode med fokus på felles dugnad. Et av mange grep som ble gjort, med gode intensjoner, var å avlyse eksamen for videregående skole.
Dette skulle få uheldige konsekvenser. Ikke for dem som slapp eksamenskarakterer på vitnemålet, men for alle de andre som skulle konkurrere med dem. Meg selv inkludert.
Uten studieplass
Utdanningsdirektoratet har selv publisert statistikk som viser at avgangselever i gjennomsnitt (de siste åtte årene frem til i år) går ned ca. 0,4 karakterpoeng i snitt på hver eksamen sammenlignet med standpunktkarakter. Det har naturligvis stor betydning for det endelige karaktersnittet – selve billetten inn til høyere utdanning.
Denne forventede nedjusteringen slapp altså årets kull. Plutselig hadde søkermassens snitt økt og følgelig også inntakskravene.
Jeg, og svært mange med meg, ble plutselig skjøvet langt ned på ventelister til studier vi opprinnelig var kvalifisert for. Studiemulighetene i Norge ble derfor utilgjengelige, men ønsket om å starte studieforløpet vedvarte.
Beslutningen om å da søke studier i utlandet med kun uker før skolestart, ble for meg en riktig utvei. Jeg booket en enveisbillett fra alt det kjente og kjære. Et år med utallige utfordringer ble forsterket der jeg da satt i en ukjent by sør i England, med nettstudier midt under en pandemi.
Selv om jeg fant et alternativ utenfor Norge, er ikke dette tilfellet for alle. Tusenvis av studenter satt ufortjent igjen med kvalifiserte karakterer, men uten studieplass.
Høyere karaktersnitt
I debatten som heldigvis fulgte, ble eksamensavlysningen forsvart med at dette var en unntakstilstand. Et slikt argument er det ikke så vanskelig å kjøpe. Imidlertid ble det også hevdet at 2020-kullets høye snitt kom av bedret læring i hjemmeskoleperioden. Dette er feil.
Riktignok har vi lest noen solskinnshistorier, men de hører til unntakene. Realiteten er at elever i norsk skole lærte mindre våren 2020 enn tidligere, slik forskningsrapporten fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu) slo fast i slutten av mai.
Dårligere læring, men høyere karaktersnitt. Forstå det den som kan.
Det er fortsatt mange fra tidligere kull som skal søke på norske studieplasser i 2021. At Oslo-skolens rektorer ikke har lært og ønsker å begå samme feilgrep igjen, er i beste fall underlig. Hårreisende er nok mer dekkende.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
