SiD

Ungdom i Oslo Øst rådes oftere til yrkesfaglige linjer. Dette er et problem.

  • Rozerin Fredriksen Herki (20)
    Rozerin Fredriksen Herki (20)
    Statsvitenskapsstudent
Yrkesfag blir ofte anbefalt som et alternativ til studiespesialiserende, eller som en «Plan B», skriver Rozerin Fredriksen Herki (20).

Det spøker for økte klasseskiller.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Elever på østkanten blir oftere rådet til å gå yrkesfag enn elever på vestkanten, skriver Aftenposten. Denne saken mener jeg er viktig å snakke om.

Forskningen viser at elever ved skoler på østkanten oftere blir rådet til å velge yrkesfag på videregående skole. Ifølge tall fra Oslo kommune fra skoleåret 2019/2020 går 65 prosent av elevene fra Oslo øst yrkesfag. På skoler i Oslo vest derimot, var det kun 4 prosent.

Dette viser et betydelig skille mellom skolene i byen vår. Og det kan bidra til økte klasseforskjeller.

Kan være utfordrende

Det er ingen tvil om at foreldre påvirker barna sine. Forskningen viser nemlig at foreldre fra Oslo øst har mindre kunnskap om utdanningssystemet. Dermed spiller rådgiverne på skolen en aktiv rolle i valget eleven tar. Og der blir flere elever rådet til å ta yrkesfag.

Det er først og fremst fantastisk at elevene har flere ulike muligheter for fremtiden.

Likevel kan det virke utfordrende. Yrkesfag blir ofte anbefalt som et alternativ til studiespesialiserende, eller som en slags «plan b». Altså ikke som et valg som er likestilt med studiespesialisering.

Dette kan gi inntrykk av at elevene ikke er gode nok for studiespesialisering. Og på mange måter forteller det samfunnet at noe er bedre enn det andre – som igjen medfører hvilken status du får i samfunnet.

Elever undervurderes

Selv er jeg fra Oslo øst. Jeg hører stadig om ungdom som blir rådet til å velge yrkesfag. Det er ingen tvil om at vi trenger mennesker som tar yrkesfaglige linjer, og at dette er viktige ressurser for samfunnet.

Utfordringen er heller hvordan mennesker blir rådet til å velge det. Ofte er det argumenter som for eksempel: det er færre år på skolen, høy lønn og mer praktisk arbeid, som går igjen. Eller at det ikke er nødvendig med høyt snitt for å komme inn.

Det gir et inntrykk av at ungdommen fra øst ikke er egnet for høyere utdanning, teoretisk arbeid eller gode resultater på skolebenken. Elevene undervurderes.

Sosiologen Aurora Berg påpeker overfor Aftenposten at det ikke er noen tvil om at «et lavstatusstempel er knyttet til yrkesfag i Oslo». Her kan rådgivere spille en aktiv rolle i elevens fremtid og hvordan vi opprettholder klasseskiller i samfunnet vårt.

Veilede etter ungdommens behov

Det er viktig at vi som samfunn motiverer ungdommene våre. Det er viktig at rådgivere ikke tar stilling til foreldrenes bakgrunn som for eksempel etnisitet, yrkesbakgrunn eller til og med fordommer knyttet til skoler.

Det er særlig viktig at vi skaper rom for at alle foreldre, uansett etnisk eller geografisk tilhørighet, skal kunne ha tilstrekkelig med kunnskap om utdanningssystemet. For bare slik kan vi veilede ungdommer etter deres ambisjoner og interesser.

Ikke minst kan vi likestille yrkesfaglige og studiespesialiserende linjer.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Yrkesfag
  2. Skole og utdanning
  3. Høyere utdanning
  4. Oslo-oppvekst