SiD

Vi lever i vår generasjons skjebnetid

  • Astrid Hoem
    Astrid Hoem
    Leder, AUF
Vi må være enda tøffere mot regimer som ikke ønsker frihet og demokrati, skriver Astrid Hoem. På bildet: Russlands president Vladimir Putin.

Vi har ikke lenger råd til å smiske med autoritære krefter.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Plutselig ble unge gutter soldater. Tenåringer som skulle spilt fotball med vennene sine, sendes i frontlinjen for å forsvare landet sitt.

De unge guttene og jentene som sist jul drømte om å få sin første kjæreste, begynne å studere eller reise på backpacking, ble brått kastet ut i en dødskamp mot Putins hær.

Over natten ble ukrainske ungdommers liv endret da Russlands krigsmaskin rullet inn over Ukrainas ukrenkelige grenser.

Krig rammer først og fremst mennesker. Mødre som føder i bomberom. Som har de samme drømmene for barna sine som man har her hjemme. Som drømmer om å kunne gi barna sine en trygg fremtid, men som nå må se barna sine holde hendene over hodet mens bomber og granater slår ned i nabolaget.

Krigens natur vil alltid i første rekke ramme mennesker. Men det som gjør Russlands invasjon av Ukraina så spesiell, er at den også er et angrep på selve demokratiet, på folkeretten og på menneskerettighetene over hele verden.

Har lukket øynene

Vi som tror på demokratisk utvikling i verden, må spørre oss hvordan det kunne skje at hele demokratiet nå trues av Russlands voldsomme aggresjon.

24. februar 2022 markerer et vannskille i vår tid. Det kan være vanskelig å ta innover seg, men mens vi har trodd på evig fred i Europa, har Putin rustet til krig.

Mens vi har trodd på fredens og demokratiets vei, har Putin og hans meningsfeller rammet demokratiet på det sterkeste.

Det har ikke manglet på advarsler og tydelige tegn som verdenssamfunnet burde ha sett. Putin er siden han fikk makten på 90-tallet, blitt mer og mer autoritær.

Det har ikke manglet på advarsler og tydelige tegn som verdenssamfunnet burde ha sett

De siste årene har han innskrenket retten til å elske hvem man vil, og avkriminalisert familievold. Han har knust opposisjonen, og Putin-regimet forfølger og fengsler kritikere. Regimet anklages også for å stå bak forgiftningen av opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj.

Regimet bruker propaganda og konspirasjonsteorier aktivt for å få det som de vil. Vi har lukket øynene for at fascismen har fått utvikle seg i vårt eget nabolag.

I feil retning

Vi i AUF har i lang tid advart mot fremveksten av den internasjonale høyreekstremismen. På samme måte som fascismen utviklet og spredte seg raskt i krisetider for 100 år siden, ser vi dens gjenkomst i dag.

Konspirasjonsteorier og nasjonalistiske myter holder liv i hatefulle løgner som gir grobunn for vold i stor skala. Vi vet at å bruke ord for å bygge ned andres menneskeverd er første steg mot vold både mennesker og land imellom.

Ordene fra en mann med militære muskler nok til å kunne atombombe store deler av verden slik vi kjenner den, er skremmende og livsfarlige.

Samtidig må vi erkjenne at fascismens gjenkomst ikke bare er synlig i Russland. De siste årene har fascistiske krefter styrket seg og fått makten i Brasil, Ungarn og USA, for å nevne noen.

Utviklingen i verden har de siste 10–15 årene gått raskt i feil retning. Over hele verden har demokratiet hatt tilbakegang. Flere og flere autoritære ledere har sikret seg makten, og resultatet er at freden er blitt mindre varig.

Kan ikke smiske

Samtidig har vi vært for nervøse for å stå opp mot de autoritære kreftene. Da vi var i fryseboksen hos kineserne etter at Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen, var det ikke måte på hvor viktig det var å komme inn i varmen igjen. Dalai Lama måtte gå inn bakdøren på stortinget.

Men vi har ikke lenger råd til å smiske med autoritære krefter. Norge må være en internasjonal stemme som taler diktaturene imot, og som forsvarer menneskerettighetene og folkeretten selv når det koster som mest.

Vi må være enda tøffere mot regimer som ikke ønsker frihet og demokrati

Det kan være lett å føle seg motløs. Men så lenge det fortsatt finnes krefter som kjemper for fred, så finnes fortsatt håpet.

Så lenge verdenssamfunnet står sammen i kampen for frihet, så finnes fortsatt håpet. Så lenge mennesker står opp mot urett, finnes fortsatt håpet.

Krig er ingen naturtilstand. Krig er skapt av mennesker. Og alt som er skapt av oss mennesker, kan også stoppes av oss. Vi må aldri glemme at det er vi som skriver vår historie.

Må være enda tøffere

Vi lever i vår generasjons skjebnetid. Og vi skulle gjerne tenkt at alt blir bra, eller i det minste at alt blir som før. Det er ikke sikkert.

Men det vi nå vet, er hvor viktig det er at vi står opp mot antidemokratiske og autoritære krefter hver eneste dag. Vi har ikke råd til å lukke øynene eller sitte stille i båten. Vi må være enda tøffere mot regimer som ikke ønsker frihet og demokrati.

Norge må bidra med det vi kan, for å sikre ukrainsk seier. Vi må rette beinharde sanksjoner mot Putins nærmeste, og vi må også stå klare til å ta imot ukrainske flyktninger, bosette dem og gi dem trygge liv her.

En dag kommer vi til å se tilbake på skjebnetiden vi nå lever i, og tenke: Hvordan i alle dager klarte vi det?

Da vil svaret være at vi klarte det fordi vi aldri ga opp håpet – og fordi vi vet at vi mennesker skriver vår historie selv.

Da må vi stå opp mot dem som ikke ønsker frihet og demokrati. Det er vår felles plikt.

Les mer om

  1. 100 dager med krig
  2. Internasjonal politikk
  3. AUF
  4. Demokrati