Jeg vil ikke kalle meg feminist. Men forkjemper for kvinnesaken? Absolutt. | Hennie Firing-Hansen

Si ;D-innlegg: Jeg beveger meg inn på et farlig territorium. I min generasjon skal nemlig alle være feminister.

For to uker siden gjestet den mye omtalte feministen og Skam-skuespilleren Ulrikke Falch i programmet til Anne Lindmo på NRK.

Det samme gjorde innvandrings – og integreringsminister Sylvi Listhaug. Listhaug og Falch er uenige om en hel del ting.

Falch er feminist, mens Listhaug sier hun ikke ønsker å identifisere seg med begrepet. Listhaug begrunnet sin avstand til feminismen med at den ideologisk sett tilhører venstresiden.

Derfor vil hun heller betegne seg som forkjemper for kvinnesaken. Det samme tenker jeg.

Ønsker å mistolke

Jeg er verken enig i alt det Listhaug sier eller hennes politiske ideologi. Men jeg synes det er interessant å se hvordan folk blir opprørt, ja, nærmest aggressive, dersom man møter en ikke-feminist.

Fordi i min generasjon skal vi alle være feminister, og vi skal alle støtte venstresidens verdier.

Å være borgerlig journaliststudent er sannelig ingen god kombinasjon. Jeg beveger meg på et farlig territorium, hvor både privatisering, kapital, fraværsgrense og skattelette er ansett som banneord.

Forrige uke skrev en av mine medstudenter en kommentar til programmet jeg nevner ovenfor. Hun skrev at Listhaugs uttalelser vitner om uvitenhet, og at en kvinnelig statsråd ikke vil identifisere seg med feminismen er urovekkende.

Listhaug er sannelig en kontroversiell og ærlig statsråd, men det kan også virke som den norske befolkningen konsekvent ønsker å mistolke hennes utsagn i et ønske om å degradere henne.

Hva sa egentlig Listhaug som opprørte alle feministene der ute?

– Et av de viktigste valgene du tar om du ønsker karriere – er hvilken mann du gifter deg med. Skal du ha en karriere som meg og ha barn, må mannen stille opp, sa Listhaug.

Og skuddene ble avfyrt. Mange mente for eksempel at Ulrikke Falchs blikk var tegn på hennes avsky. Men hva hvis vi spør oss selv: Hva mente Listhaug egentlig med dette?

Jeg blir flau

Dersom man ønsker en karriere, er det en forutsetning at man jobber mye – mann eller kvinne. For å oppnå suksess, er man nødt til å legge ned hardt arbeid.

Som Listhaug sier: «Det kjem ikkje rekande på ei fjøl». Og hvorfor er dette opprørende? Jo, fordi hun nevner det tradisjonelle, historisk kanskje litt undertrykkende ekteskapet.

Ekteskap har tidligere ikke vært forbundet med likestilling, og historisk har det skapt de hjemmeværende, ulønnede kvinnene.

Slik er ikke dagens ekteskap, og det er jo Listhaug et slående godt eksempel på. Hun er virkelig en fremadstormende karrierekvinne, samtidig som hun har familie.

Selv vil heller ikke jeg identifisere meg som feminist. Jeg sier meg enig i det Tiril Frisk Vinje skrev på Si ;D forrige uke: Kvinnekampen er blitt en venstresosialistisk marsj.

8. mars er en historisk dag som burde feires. De som har kjempet for kvinnesaken, burde hylles, men ikke slik de hylles i dag.

Kvinnekampen må få en ny vending, fordi den pågående kampen er på så mange måter et retorisk feilgrep som jeg er redd ikke vil gå i kvinnens favør.

Slett ikke alle kvinner kan identifisere seg som feminister, og da mener jeg feminismen allerede har tapt.

Dagens kvinnekamp gjør meg forlegen.

Mer lesestoff som dette? Vi anbefaler disse:

Trenger unge i dag kvinnedag og feminisme?

Tre unge jenter diskuterer kvinnedagen. Sofia Nesrine Srour (21) er troende muslim og feminist - i hijab. Ikke alle mener det lar seg kombinere. Dessuten utfordrer vi gjestene i ulike paroletekster og spør: Hadde du stilt deg bak denne?

Hør den med ett klikk her:

Slik blir du podkast-abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her