Bisettelsen på Ikea

I kurven er det også to nye serviser, gardiner, tre pakker med servietter – for naboen trenger jo muligens også servietter, skriver Nanna (15).

Si ;D-innlegg: Folk velger å tilbringe ferier og høytider på dette store, overfylte varehuset for «köttbullarne er så goooode».

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Det å være på Ikea er ikke bare, bare, selv om ideen er genial. Du kan kjøpe alt fra leddlys til marokkanske pyntetepper, men du må også mentalt forberede deg i minst et par år for å dra dit.

Du må ikke bare forberede deg på å bli der til du er blitt bestemor og er halvveis ned i graven, men også på at du mest sannsynlig kommer ut med skilsmissepapirene i hånden og at en av dere sitter furten på bussen på vei hjem.

Millioner varer og mennesker

Reisen er ikke det verste med turen til Ikea, men det ødelegger morningen, og tanken på hva du skal, har allerede ødelagt gårsdagen, og du vet det vil ødelegge de neste dagene også.

Bil- eller bussturen er ikke så lang, men den er lang nok til at du blir pint av tanken på hva som venter deg.

Når du har ankommet det gigantiske varehuset med flere millioner varer og om ikke flere mennesker, merker du at dette er uutholdelig, og klaustrofobien vokser helt fra den innerste margen.

Her er det ikke bare vanlige folk som deg og meg, men også folk som velger å tilbringe ferier og høytider på dette store, overfylte svenske varehuset for «köttbullarne er så goooode».

Folk løper rundt som om det skal bli rasjonering fra i morgen av og at man må bunkre opp med all slags varer til de neste ti årene.

Selv så finner du en fin sofa som du må gjennom slåsskamper for å få tak i. Og tro meg, denne sofaen er ikke det eneste du har i kurven, for der ligger det allerede 190 ubrukelige varer.

Det er kattematskåler, selv om du ikke har katt, bare fordi det var billig.

I kurven er det også blant annet to nye serviser, gardiner, tre pakker med servietter (for naboen trenger jo muligens også servietter).

Siste etappe

Etter å ha gått flere maratoner gjennom det milevis lange helvetet, er det bare siste etappe igjen. Nemlig utsjekk, bedre kjent som «pengeranet».

Ikke bare blir du ranet, men du må stå i femtimers kø for så å bli trukket en årslønn fra kontoen.

Det du har kjøpt, er ikke dyrt hver for seg, men så hadde de 190 billige varene en konsekvens for sluttprisen.

Nå skal du endelig ut. Du sitter i forsetet utslitt, hengeren overfylt bak bilen, mannen din sitter med skilsmissepapirene krøllet sammen på bussen, og du har to grinete barn i baksetet ditt som griser med softisen til 10 kroner.

Da er det bra at du kjøpte den pakken med 150 engangskluter, og det er da du tenker at du faktisk ble ganske fornøyd med handelen alt i alt.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.