Jeg har jobbet i flybransjen i over fem år. Det er én ting jeg fortsatt ikke forstår meg på.
Si ;D-innlegg: I løpet av mine fem år på flyplass har jeg opplevd så mye at jeg kunne ha skrevet en hel bok med tittelen «Kjære passasjer, det er ikke min feil.»
Jeg har jobbet i flybransjen i over fem år. Det er én ting jeg fortsatt ikke forstår meg på: Hvorfor får jeg refs og kjeft fra passasjerer selv om jeg møter dem med et smil om munnen?
Jeg er ikke han du møter i skranken når du sjekker inn, jeg er ikke han som står i sikkerhetskontrollen, heller ikke han som står for rene toaletter.
Hvem er jeg? lurer du sikkert på. Jeg er han «idioten» som står og styrer køen på en hektisk søndag ettermiddag.
Jeg er også det ubrukelige mennesket du møter i terminalen når du landet med et forsinket fly og skal videre på innlandstransfer. Jeg er et medmenneske.
Fyrer løs mot meg
I løpet av mine fem år på flyplass har jeg opplevd så mange ubehagelige hendelser at jeg kunne ha skrevet en hel bok – med tittelen «Kjære passasjer, det er ikke min feil.»
Det er ikke min feil at det er lange køer, det er ikke min feil at flyet ditt er forsinket, det er ikke min feil at du har mistet flyet ditt, men jeg ønsker å hjelpe deg.
Emilie Annedotter Nordset : Noen blåser i all folkeskikk med en gang de ser meg i arbeidsklærne mine
Du er sint, veldig sint. Det forstår jeg, kanskje må du kjøpe en ny billett, kanskje du får en ny uten at du vet det. Uansett ønsker jeg å hjelpe deg.
I fire av fem tilfeller hører du på hva jeg sier, respektfullt, men så er det selvfølgelig noen som ikke klarer å holde sinnet tilbake, sinnet som du fyrer løs mot meg.
Det skal ikke så mye til for å skape fyr i deg. Du må for eksempel gå en runde ekstra gjennom sikkerhetskontrollen fordi du har gått feil, likevel skjeller du meg ut fordi jeg ikke kan slippe deg gjennom en dør som er ment for transferpassasjerer.
Nordmenn er verst
Hvem er verst? Svaret er enkelt. Nordmenn. Vi er de som alltid skal prioriteres, tross alt er vi på «hjemmebane».
Asiaterne og amerikanerne er vant til å stå i kø, de er vant til mye trafikk, de er utrolig hyggelige og takknemlige for hjelpen de får, i de aller fleste situasjoner.
Europeere kan være uenige, men de er forståelsesfulle, og jeg mistenker at de rett og slett ikke tør lage noen «dramascene» ved å hyle og rope, selv om det også skjer.
Men for nordmenn skal alt gå etter planen, og når det ikke gjør det, ja, da er det bare å kjefte i vei. Og det er som regel mye enklere med litt alkohol i blodet.
Jeg sier på ingen måte at du som reiser er en drittsekk, alt jeg ber deg om er forståelse. For jeg er her for å hjelpe deg.
Jeg kan ikke slenge dritt tilbake til deg, selv om det ofte frister. Så jeg er profesjonell.
Men vær så snill. Kan du tenkte deg om: Er det hans feil?
Mange unge har skrevet om hvordan de blir møtt på jobb:
- Ingrid (19): For noen er jeg «bare en kassedame». For andre er jeg så utrolig mye mer
- Tobias Drevland Lund (20): Arrogansen til kunder fra de «øvre samfunnslag» overrasker meg stadig
- Kvinnelig deltidsservitør (19): Jeg vil ikke ligge med deg mot betaling
- Kasserer (20): Kjære kunde, jeg er frustrert, og det er takket være deg
