SiD

Tvilen er livsfarlig. La oss gi blaffen i den og åpne dørene sammen. | Line Horgen Thorstad

  • Line Horgen Thorstad (18)

Jeg skulle ønske at jeg kunne møte meg selv på bussen. Så jeg fikk ta del i opplevelsen alle andre får. Så jeg kunne være sikker i min sak når jeg velger bort så godt jeg kan, skriver Line Horgen Thorstad (18). Foto: BOOCYS / Shutterstock / NTB scanpix

Jeg går rundt og leter etter speilbildet mitt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Har du tenkt på at du aldri har sett deg selv fra utsiden? Gjennom speil, en kameralinse, men aldri i levende livet.

Det skulle tatt seg ut. Å møte seg selv i døren, bokstavelig talt, på vei til skole eller T-bane. Noen ganger skulle jeg likevel ønske at jeg kunne gjøre det.

Line Horgen Thorstad (18) Foto: Privat

For da kunne jeg kanskje slutte å tvile på min egen visshet. Hvis jeg bare kunne se hva andre ser når de møter meg. Jeg kunne ta den erfaringen å velge selv. Velge hvem jeg så.

Jeg tror det kunne vært frigjørende. Å slippe å forholde meg til alle de versjonene som gjenspeiles i andre. For jeg tror mange av oss går rundt og leter etter speilbildet vårt.

Sprekkene slipper inn mer enn bare lys

Vi gransker hver minste handling som om svaret på hvem vi er ligger i andres reaksjoner. Som om vår indre sannhet er å finne i deres øyne. Som om kunnskapen om deg utenfra er sannere enn den innenfra.

Men dessverre er klisjeen sann: Du kjenner deg selv best. Det er du som skal leve i deg selv.

Dessverre. For det er deilig å bare høre etter. Få svar på hva du passer best til å gjøre, hva som er din stil, og hvilke mennesker du burde være sammen med.

Det er grusomt å innse at du har vokst forbi den tiden hvor du kunne stole blindt på noe eller noen. Du ser sprekkene, og noen ganger er det mer enn bare lys som slipper inn. Så på et tidspunkt må man stable seg opp på egne bein. Stole på egne erfaringer. Men herregud så skummelt.

Redd for hva jeg reiser fra

For hvordan kan man vite hva man vil? Følelsen av å være ung med hele fremtiden foran seg er altoppslukende. Frykten for å tråkke feil er reell. Vi er så heldige, så privilegerte at det kan være vanskelig å ikke føle vekten av det. Noen ekstra kilo på unge skuldre som skal ta sine første løft på egen hånd. Og vi vil stå alene.

Plutselig kom den jo, trangen til å skape sin egen retning.

Jeg vil ut og vekk, men er redd for hva jeg reiser fra. Verden har plutselig ikke et naturlig festepunkt lenger, alt flyter vekk som såpebobler i vinden.

Så da skulle jeg ønske at jeg kunne møte meg selv på bussen. Så jeg fikk ta del i opplevelsen alle andre får. Så jeg kunne være sikker i min sak når jeg velger bort så godt jeg kan.

Du må tro

Det er ikke nå eller aldri, men det føles som vi står i startblokken. Og jeg venter på startskuddet som vil komme. Som jeg vil skal komme. Men jeg aner ikke hvilken vei jeg kommer til å løpe.

Så da tviler man. På om alle andre har rett. At jenta på bussen ikke er hun du tror.

Tvilen er livsfarlig. Det er den som lammer deg. Du kjører forbi busstoppet ditt. Så reis deg. La oss åpne dørene sammen. Gi blaffen i at vi er naive, unge og sikkert dumme. For det er ikke det som er problemet. Problemet er at du aldri kan møte deg selv, så du må vite. Eller tro. Det er ikke så farlig hva du tror på. Bare gjør det. Og gå av bussen. Bakken er der, jeg lover.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Ungdom
  2. Buss
  3. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. SID

    Plutselig begynte illusjonen av kontroll å rakne. Og det var kanskje på tide.

  2. SID

    Jeg er alene fordi jeg har valgt det selv

  3. SID

    Du er faktisk perfekt som du er. Og det betyr ikke det jeg trodde før.

  4. SID

    Essay: «Ungdommen er så idealisert at den blir en skjør glasskule du holder i hendene»

  5. SID

    Nå er tiden for å danse på stuegulvet

  6. SID

    Jeg som hvit person blir aldri behandlet urettferdig på grunn av hudfargen min