Kjære Aksel

Hvorfor er det så vanvittig vanskelig å få hjelp om en er ung og sliter psykisk?

Hvorfor blir så få tatt på alvor før de setter seg selv eller andre i fare?

Hilsen 17-åring

  • Psykolog Aksel Inge Sinding svarer:

Hei!

Du stiller et spørsmål som er vanskelig å svare på, både av politiske, sosiale og helsefaglige grunner. Det er dessverre slik at mange strever med å få hjelp for psykiske lidelser og helseproblemer.

Helsevesenet har begrensede ressurser og stort sett ikke nok behandlere til å gi de som ønsker det, hjelp med en gang.

Derfor operer de med ventelister der de forsøker å prioritere dem som oppleves å ha størst behov først.

Behovet vurderes som regel ut fra henvisningsgrunn, diagnose og hvordan de fungerer i hverdagen. Ventelistene kan ofte være lange, og jeg har møtt på folk som har stått i venteliste over flere år for å komme til privatpraktiserende psykolog med refusjon.

Vanlig venteliste for behandling på BUP (barn og unge) og DPS (voksne) er som regel kortere, men også de kan fort bli flere måneder.

Lidelser vs. problemer

Som du kanskje sikter til, hender det dessverre at problemet går ubehandlet så lenge at det blir en fare. Det hender også at folk truer med å gjøre eller gjør noe uheldig mot seg selv for å komme før i køen.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Det er å anse som et rop om hjelp, og det bør selvfølgelig ikke være slik for å få hjelp.

Det hender også at når folk først kommer i behandling, dessverre ikke får hjelp for det de strever med. Nok en gang på grunn av press på behandlernes tid og ressurser.

Man kan også undres om dette ikke bare skyldes helsevesenet, men også at flere strever enn før?

Vi har faktisk ikke mange studier som viser at psykiske lidelser øker så mye i Norge. Men vi har en del som tyder på at psykiske helseproblemer (mildere plager, uten diagnose) øker, spesielt blant barn og unge.

Dette kan skyldes mye, som for eksempel økte krav på skolen, noen tendenser i samfunnet, sosiale medier og ikke minst hvordan vi snakker om psykisk helse.

Mye går over

Det er viktig å huske at ikke all psykisk smerte trenger psykisk helsehjelp. Mye av psykisk smerte er helt naturlig og må anses som en vanlig del av et menneskes liv. Mye går over av seg selv.

Når man har det vanskelig, trenger man dem rundt seg, og jeg vil generelt sett oppfordre til å snakke mer om hvordan man har det med dem rundt seg.

Venner, foreldre og signifikante andre kan være vel så gode samtalepartnere når ting blir vanskelig, og bør være de første man går til.

Det finnes også lavterskeltilbud man kan benytte seg av hvis det blir veldig vanskelig. Vi har selvhjelpsbøker, nettbaserte behandlingsprogrammer, nettsider med masse informasjon, samtalegrupper, helsesøster, fastleger og det kommunale tilbudet Rask Psykisk Helsehjelp for dem over 18 år.

Politisk spørsmål

Det er også flere og flere som benytter seg av privatpraktiserende uten refusjon. Dessverre er dette kostbart og bidrar i verste fall til et uheldig klasseskille, der kun en del av befolkningen har råd til å få hjelp raskt.

Så svaret mitt er egentlig at det dreier seg om begrensede ressurser, vårt syn på psykisk helse, rutiner i helsevesenet og ikke minst tidsånden vi lever i. Men det er et politisk problem.

Så jeg benytter anledningen til å sende ballen videre til helseminister Bent Høie: Kanskje du kan forklare denne 17-åringen hvorfor det er så vanskelig å få behandling?

Noen relevante nettsider og bøker:

Ung.no

Mentalhelse.no

Sidetmedord.no

Kognitiv.no

Angstringen.no

Assistertselvhjelp.no

Trange Rom og Åpne Plasser av Torkil Berge og Arne Repål

Lykketyvene av Torkil Berge og Arne Repål

Ikke vær så slem mot deg selv av Per Einar Binder