SiD

Fraværsgrensen: Slik svarte kunnskapsministeren på spørsmålene fra elevene

  • Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig

– Vi har ikke vurdert å endre grensen på 10 prosent, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Tirsdag inviterte vi elever til å sende inn sine spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om den nyinnførte fraværsgrensen i videregående.

Bakgrunnen er at Si ;D, våre ungdomsdebattsider, aldri har sett lignende engasjement rundt én sak.

På ett døgn sendte 360 elever inn sine spørsmål til Torbjørn Røe Isaksen (H). Lenger nede i saken kan du lese hva han svarte.

  • Du kan også se utspørringen i videovinduet over eller høre den som podkast her:

Kato Lindstrøm (18): Hei! Hadde du sett for deg alle problemstillingene som fraværgrensen har ført med seg når det ble vedtatt?

– Ja, vi var forberedt på en del reaksjoner særlig i oppstarten. Selv om Elevorganisasjonen har vært kritiske, har lærerorganisasjonene vært veldig for en grense, så vi har diskutert mye med dem. Det viktigste nå er å få ut god informasjon om hva regelverket faktisk sier.

Karl Gudjonsson (19): På skolen min blir du omtalt som den nye vestlige diktator. Selv om det er en sterk overdrivelse, tror du at neste generasjon av unge velgere kommer til å se på deg som en kompetent politiker med unges beste i tankene? Og stemme på deg?

– Både ja og nei, jeg tror ikke alle kommer til å gjøre det. Men blant elevene tror jeg det er mange som ser behovet for en fraværsgrense. Og selv om det er vikig å høre på hva elevene sier, er det også viktig å høre på lærerne og fagmiljøene, og de har i stor grad støttet opp om fraværsgrensen.

Linnéa-Elise Asheim (17): Når skal fraværsgrensen fjernes?

– Fraværsgrensen er kommet for å bli.

Frida Helgerud (17): Er du fornøyd med hvordan ting er blitt?

– I det store og det hele: Ja. Vi trenger en fraværsgrense, og når man spør rundt på skoler, svarer lærere og rektorer at flere elever er på skolen enn tidligere. Det er veldig bra, for det er vanskelig å ha et godt klassemiljø hvis ikke flest mulig er til stede. Men jeg merker på spørsmålene jeg får, at det er en del usikkerhet rundt hvordan reglene fungerer. Om man googler, får man svar på mange av de vanligste spørsmålene på Utdanningsdirektoratets nettside.

Andrea (16): I geografi har vi kun én time i uken, og etter kun én time fravær nærmer vi oss 10 prosent fravær. Har politikerne tenkt på dette? Har de noen gang vurdert å ha forskjellig grense i hvert enkelt fag, i stedet å ha en felles for alle?

– Når det er snakk om en grense på 10 prosent, er dette basert på årstimetall, og da er det snakk om klokketimer. Stort sett er én skoletime 45 minutter. Så en dobbelttime i gym er egentlig 1,5 timer og ikke to. De minste fagene i skolen har 56 klokketimer i året, altså er det lov med 5,6 klokketimer fravær. Vi diskuterte å innføre ulike grenser for ulike fag, men poenget er: Har du få timer i et fag, er det desto viktigere å være til stede. Hvis du har en god grunn til å være borte over 10 prosent, som er vanskelig å dokumentere, for eksempel problemer hjemme, kan rektor bruke skjønn og heve grensen til 15 prosent.

Kerim Jaber (17): Hvorfor gir du ikke foreldrene tillit til å dokumentere barnas sykefravær?

– Fraværsgrensen sier ikke at det er forbudt å være borte fra skolen i det hele tatt. I praksis er det ikke noe dokumentasjonskrav de første ti prosentene. Hvis du har lyst til det, kan du gjøre hva du vil i inntil 10 prosent av tiden, selv om det ikke er smart ikke å være på skolen. Men når du går over denne grensen, må du ha dokumentasjon på fraværet. Men om du er borte to-tre dager med spysyke, er det ikke nødvendig med legeerklæring. Det trenger du først når du nærmer deg grensen.

Silje (16): Når en elev må ha legeerklæring, er det ikke da feil at eleven selv må betale regningen på rundt 200 kroner? Trodde norsk skole skulle være «gratis».

– Det har alltid vært sånn, selv med de gamle reglene, at hvis man er syk over lengre tid og vil at det ikke skal dukke opp på vitnemålet, så må man ha legeerklæring og betale for det selv. Men om du har en sykdom som det ikke gir noe mening at du skal vise dokumentasjon for hver gang, for eksempel psykisk sykdom, kronisk migrene eller epilepsi, holder det med legeerklæring én gang. Etter det holder det med egenmelding. Men det er slikt man må snakke med skolen om.

Foto: Borgen, Ørn

Mathias Nordfjord (16): Fastlegene i Norge raser mot deg etter at de får kontorene rent ned av ungdommer med feber. Er ikke dette en ekstrem ressurssløsing? Burde ikke legene bruke tiden på dem som er alvorlig syke?

– Selvfølgelig. Det viktigste for legene er å ta de som er syke, og derfor er det viktig å få frem at du behøver ikke å gå til legen før du nærmer deg 10 prosent fravær, og det er jo ganske mye i de store fagene.

Ine (17): Er det ikke bedre at elever er hjemme fra skolen et par dager, istedenfor at vi skal være på skolen å smitte så mange som mulig med forskjellige sykdommer?

– Hvis du er ordentlig syk, burde du være hjemme. Særlig tidlig på året er det ingen grunn til å gå til legen. Du har i praksis 10 prosent som er egenmelding. Og vi har vel alle hatt dager vi er småsyke og lurer litt på om vi burde gå til legen eller ikke, og da vil nok fraværsgrensen føre til at flere går på skolen likevel.

Elise (18): Hvorfor er ikke kjøretimer gjort om til gyldig fravær når politisk arbeid og idrett er gyldig fravær? Du kan ikke mene at det kjøreskoler jobber for (nullvisjonen), er mindre viktig enn politisk arbeid og idrett?

– Det er på ingen måte mindre viktig, men du får ikke godkjent fravær for alt som har med idrett å gjøre. Det ligger noen krav der. Dessuten har det aldri vært slik at du får gyldig fravær for kjøretimer. Før kom det på vitnemålet som fravær. Med den nye grensen kan du ta både glattkjøring og kjøretimer i skoletiden, men hvis du gjør for mye av det, og i tillegg er borte på en Sydentur, da begynner du å slite. Hvis du skal ha kjøretimer, burde du prøve å legge mest mulig utenom skoletiden. I skoletiden er skole som er viktig.

Katrine (18): Hvorfor er det slik at på vår skole får vi fravær for alle obligatoriske kjøretimer, mens nabokommunen får fritak? Burde det ikke være likt over hele landet?

– Jo, og det er likt. Fylkene har ikke lov til å si at i vårt fylke er det lov med kjøretimer, for den nasjonale regelen er at kjøretimer ikke teller. Så er det en del ting som er likt for alle skoler med den nye regelen, men også en del ting er opp til skjønn og vurderinger. Om du kommer over grensen på 10 prosent, men har gode grunner til det, er det rektor som avgjør. Ulempen er at det kan bli urettferdig. Men skulle vi ha laget et regelverk som hadde alle svarene som sikret at det ble likt for alle på alle skoler, hadde det nesten vært umulig å håndtere. Noe skjønn er vi nødt til å ha.

Maren Vespestad (17): Hvorfor, når du har fått så mye motstand helt siden forslaget kom, må du fortsatt presse fraværsgrensen på oss? Hvorfor ikke bry seg om hva vi unge mener, når vi på første gang på lenge, viser engasjemnt i utdanningen vår og hvordan vi vil ha det?

– I mange saker har jeg gjort endringer elevene har støttet, men så er det også andre som har viktige meninger om skole. Fraværsgrensen har stor støtte blant organisasjonene til rektorer og lærere, og ikke minst i arbeidslivet, som skal ta imot lærlinger. Det første mange ser på når de skal ta inn lærlinger, er fraværet.

Mina Riis (16): Har du tenkt på at elever som sliter med å komme seg på skolen, eller kun er skoleleie, kanskje dropper ut tidligere når det kreves mindre fravær for ikke å få karakter?

– Vi har tenkt grundig gjennom det og kommet til at det er verre hvis en elev får lov til å være borte fra skolen uten at noen spør eller setter i gang tiltak. Jeg har fått tilbakemeldinger fra lærere som har fortalt at de i år har oppdaget elever som burde hatt hjelp med psykiske problemer, som gikk under radaren i fjor. Så jeg tror grensen gjør at skolene må gripe inn i større grad når elever sliter.

Alexandra Mjør (18): Hva er planen videre dersom et stort antall elever stryker eller dropper ut på grunn av fraværsgrensen?

– Grensen skal forskes på og vurderes etter tre år. Men så følger vi nøye med på hvordan dette går underveis. En av tingene som er viktig da, er at man ikke behøver å gå til legen de første dagene man er syk. Så skal det være en grundig evaluering etter tre år.

Rebekka Solberg Rød (16): Tror du du vil klare å fjerne fraværsgrensen, eller blir det et for stort personlig nederlag å innrømme at det gikk galt?

– Jeg tror fraværsgrensen er kommet for å bli – i hovedsak som den er i dag. Så skal det forskes på og vurderes etter tre år. Jeg tror den vil føre til mer tilstedeværelse og mindre frafall. Men hvis det viser seg at alt det ikke stemmer, må vi vurdere det. Det er derfor vi skal forske på det. Men vi må hele tiden vurdere underveis. Så kan det hende vi må se på enkeltting, men vi har ikke vurdert å endre på grensen på ti prosent slik det er i dag.

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Fraværsgrense
  3. Skole
  4. Foreldre
  5. Torbjørn Røe Isaksen
  6. Sykefravær

Relevante artikler

  1. NORGE

    Flere rektorer kritiske til Regjeringens nye fraværsgrense, men fraværet går ned

  2. NORGE

    Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned...

  3. SID

    Fraværsgrensen fungerer ikke for alle. Fleksitid er løsningen. | Malin Marie Landaas

  4. NORGE

    Rundspørring blant fastleger: Ti prosent av arbeidstiden går nå til "frisk" ungdom

  5. SID

    Fraværsgrensen - et Si ;D-dikt

  6. SID

    Jeg forstår ikke problemet med fraværsgrensen | Nina Joakimsen