SiD

Jeg lyver når folk spør hva jeg vil bli når jeg blir stor

  • Jente (15)
Om noen år håper jeg at jeg sitter på en stol og lytter til et barn som ikke har det bra, skriver jente (15).

Si ;D-innlegg: Jeg får alltid en kommentar om at jeg kommer til å ende opp som stripper, eller bo på gaten.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har planer, men jeg tørr ikke å snakke om dem. Jeg har allerede bestemt meg for hvilken linje jeg vil gå etter ungdomsskolen, og hva jeg vil bli når jeg blir stor, men det føles ut som at ingen har troen på meg.

Derfor tørr jeg ikke å snakke om planene mine. Hver kveld ligger jeg og tenker på hvor fint det hadde vært om jeg kunne blitt det jeg vil bli.

Jeg vil hjelpe barn og unge, barn som er i lignende situasjoner som jeg selv er i nå.

De som sliter litt mer enn andre på skolen, og de som bare trenger en å snakke med.

Føles som ingen har troen på meg

Når vi i gjengen snakker om fremtiden, så får jeg alltid en kommentar der de sier de tror jeg kommer til å ende opp som stripper, eller at jeg kommer til å bo på gaten. Fordi jeg er «dum».

Så ler de, og jeg later som om at jeg synes det er gøy, og ler med. Når lærere eller rektor spør hva jeg vil bli når jeg bli stor, så svarer jeg alltid det motsatte av det jeg vil bli.

Jeg lyver fordi jeg har kastet bort så mange år på skolen ved å oppføre meg som en «drittunge».

Jeg er redd for å vise hvem jeg egentlig er, fordi det føles ut som at ingen har troen på meg

Jeg er redd for nå å vise hvem jeg egentlig er, fordi det føles ut som at ingen har troen på meg.

Jeg er redd for å sitte i klasserommet med så mange andre elever, jeg blir nervøs. Jeg skulket en del timer i starten av tiende fordi jeg ikke turte å si noe til læreren min, men det funket ikke.

Jeg ble alltid hentet nede på doen. Etter hvert fikk jeg mot nok til å si ifra at jeg ikke ville inn i klasserommet, og det ordnet seg.

Jeg får nå sitte på et eget rom og jobbe med fagene jeg vil. Men hva tror de andre? Jeg får høre i friminuttene at jeg hvis jeg fortsetter å skulke hver time, kommer det aldri til å bli noe av meg.

Lar de tro jeg skulker

Det er vanskelig å skulle forklare til andre at det ikke er det at jeg ikke vil, men at jeg faktisk ikke klarer. At jeg ikke skulker, men sitter på et eget rom og jobber. Ja, jobber som dere, bare alene.

Så jeg lar de bare tro at jeg skulker, jeg spiller med. Jeg vet at jeg ikke er alene om dette.

Jeg håper at jeg og de andre som føler det samme, en dag får styrke nok til å vise alle hvem vi egentlig er, hva vi egentlig kan bli og hvor mye potensial vi faktisk har.

Om noen år håper jeg at jeg sitter på en stol og lytter til et barn som ikke har det bra. Om noen år håper jeg at jeg stolt kan klappe meg selv på skulderen, imens jeg sier «jeg klarte det».

Ungdomsskolen er viktig – spør heller om hjelp enn å sitte på skoledoen en hel time; det er nå du snart skal planlegge fremtiden.


Mange opplever å bli oppfattet som «dum». Les flere innlegg:


«Jeg må være perfekt» - hvordan bli kvitt tankegangen

Er du en av dem som tenker at du ikke kan slappe av før du er perfekt? Det er du ikke alene om.

Psykolog Aksel Inge Sinding gir deg råd til hvordan du kan kvitte deg med denne tankegangen.

Episoden er første episode i miniserien vår om negative leveregler vi pålegger oss selv.

  • Hør gratis med ett klikk her:

Les mer om

  1. Ungdom
  2. Skole
  3. Skole og utdanning