Vi vil fortelle historien som ikke blir fortalt
Afrikansk kultur og historie er viktig å lære om i Norge og resten av Europa, ikke bare i USA.
En dag i mai satt jeg og skrev min siste eksamen om sosiale realiteter i språkpsykologi. Samtidig ble George Floyd drept på åpen gate i USA.
Videoen av drapet på Floyd sirkulerte i sosiale medier og på nyhetene. Det gjorde at jeg kjente på angst for første gang i livet.
Kunne vært min far
Mens jeg satt og leste om hvordan språket kan påvirke hvordan vi opplever virkeligheten, så jeg hvordan virkeligheten så hensynsløst kunne ta et liv.
Et liv som like gjerne kunne vært min fars. Siden min far og Floyd deler den eneste grunnen til at Floyd ble drept, at han var svart.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har historiefaget stor betydning for individets identitetsbygging og forståelse av seg selv. Det kan være en mulig forklaring på hvorfor jeg tok drapet så tungt.
Det var tross alt ikke det første tilfellet av politivold jeg hadde sett og slett ikke det siste. Hva gjør det egentlig med et individ å se seg selv representert som konstant undertrykt?
Tjente på slavearbeid
For å sette det i kontekst er det flere med (og uten) afrikansk opprinnelse, som tenker at afrikansk historie begynte med slavetiden. Eller at den ikke er viktig nok til å læres bort i Europa.
I tillegg er det mange deler av europeisk historie man aldri hører om. Det
forklarer kanskje hvorfor det blir møtt med stort sjokk når man får vite at Norge tjente på slaveri og sukker.
Se helheten
Enkelte vil argumentere for at vi ikke lærer afrikansk historie fordi vi befinner oss i Europa og hovedsakelig lærer europeisk historie.
Her oppstår et problem. Det går ut på selve formidlingen. Slavene som gjennom historien er blitt behandlet som eiendeler, blir i dagens historietimer omtalt som et ledd i søk etter rikdom eller «utvikling».
De blir beskrevet som en vare eller et objekt, fremfor ekte mennesker.
Derfor har årets tema for Black History Month Norway (BHMN) blitt viet til historiefaget med tittelen: Fra fragmenter til historie – vi må kjenne vår historie for å kunne definere vår fremtid.
Finnes også her
Som initativtaker Ida Evita Thorstensen sa under åpningen av BHMN: «Hvis alt du vet om sort historie er slavetiden, kampsaker, et «fattig» Afrika og Martin Luther King, så går du glipp av mye. Sannsynligheten for at du blir noe fordomsfull, er også stor».
Black History Month er hverken kun for melaninrike eller kun for hvite, men for å drive samfunnet mot et felles beste uten rasisme. Selv om situasjonen i Norge på mange måter ikke kan sammenlignes med USA, betyr ikke det at diskriminering basert på etnisitet eller hudfarge ikke forekommer.
Det er på tide at vi setter svart representasjon på dagsordenen. For å motarbeide stereotypier og fordommer som bidrar til å vedlikeholde sosial ulikhet.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.