SiD

Jeg opplevde det beste og det verste på samme T-banetur | Agnes Nordvik

  • Agnes Nordvik (16)

Dette er en hverdagshistorie som kanskje ikke er så viktig, men den viser at vi i Oslo fortsatt ser og setter pris på hverandre, skriver Agnes Nordvik (16). Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Dette kaller jeg ekte #oslove.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Klokken var halv ni på lørdag morgen, og jeg satt på T-banen linje 3 på vei mot byen. Jeg hørte på musikk, sjekket Instagram og så litt ut gjennom vinduet.

På Brynseng kom en dame i 40-årene på T-banen og satte seg overfor meg. Vi hadde begge blikket festet i mobilen, og da hun reiste seg og gikk ut på Stortinget, så jeg at vottene og lommeboken hennes lå igjen på setet.

Agnes Nordvik (16) Foto: Privat

Jeg tok tak i tingene, ropte og løp etter henne.

Hun ble så glad at hun nesten kastet seg rundt halsen på meg, og hele ansiktet var et stort smil. Jeg pustet lettet ut, skulle til å snu meg for å gå inn på banen, men da lukket dørene seg plutselig.

Jeg tar første bane som kommer og skjelver

Jeg sto stivt på perrongen og var helt i sjokk. Bagen og sekken min med PC, lommebok, klær til overnatting og toalettsaker lå igjen ved setet mitt inne på T-banen.

Jeg får øyekontakt med en dame som satt inne på T-banen et stykke bortenfor tingene mine og gjør i sjokk en slags bevegelse med armene. Men banen kjører fra meg.

Jeg tar første bane som kommer, og skjelver mens jeg begynner å google «hva gjør man om man glemmer alle tingene sine på T-banen».

Hele ansiktet var et stort smil

T-banen stopper, jeg går ut på perrongen, og der står damen med sekken og bagen min. Hun står og venter på meg, og jeg ble så glad at jeg nesten kastet meg rundt halsen hennes. Hele ansiktet mitt var et stort smil.

I løpet av få minutter en tidlig lørdagsmorgen opplevde jeg å bli takket for god hjelp, og like etter opplevde jeg selv å takke noen for akkurat det samme.

Det kaller jeg ekte #Oslove. Dette er en hverdagshistorie som kanskje ikke er så viktig, men den viser at vi i Oslo fortsatt ser og setter pris på hverandre.

Les også

Notert: Et perspektiv fra mannen som ikke har krav på et sete på trikken


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Oslo
  2. T-banen
  3. Kollektivtransport

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Mammaen min ble bare 40 år. Har det gjort meg klokere?

  2. SID
    Publisert:

    Jeg møtte ensomheten ved å gå alene på restaurant

  3. SID
    Publisert:

    Til dagens unge: Fy, som jeg gleder meg til å se dere igjen

  4. SID
    Publisert:

    Vi vet vi kaster for mye og ønsker å gjøre noe med det, men henger ut de som prøver

  5. SID
    Publisert:

    Turen min til USA satt koronakrisen i perspektiv

  6. LANGRENN
    Publisert:

    Petter Northug til kritikerne i følelsesladet innlegg: – Jeg føler ingenting annet enn takknemlighet