SiD

Fraværet har gått ned, men det er ikke verd det

  • Kasper Syvertsen (17)

Fraværsgrensen rammer forskjellige elevgrupper ulikt og mange av de «svakeste» ikke har godt av fraværsgrensen i det lange løp, skriver Kasper Syvertsen. Foto: NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Vi hører stadig om elever som prøver så hardt å være flinke at de blir syke.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Forrige mandag kom fraværstallene for skoleåret 2016–2017 ut. Samtidig kom en vurderingsrapport av fraværsgrensen, med navnet «Fraværet er redusert, men…», muligens den beste oppsummeringen av fraværsgrensens effekter i én setning.

Spørsmålet er da hvordan Henrik Asheim, statsrådsvikar for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, med slik brask og bram kan hevde utelukkende at den fungerer?

Kasper Syvertsen

Stresser nok fra før

Norske videregående elever er flinkere, mer pliktoppfyllende og mer stresset enn før. Vi hører stadig om elever som prøver så hardt å være flinke, å oppfylle forventningene, at de blir syke.

Parallelt med dette finnes det visst en idé om at norske elever skal underlegges enda flere strenge og rigide systemer.

Så vet jo jeg, og forhåpentlig de fleste andre, at hverken Henrik Asheim eller skolen ikke ønsker norske elever noe vondt. De ønsker rett og slett bare å få ned fraværet og å gjøre den skolen mer produktiv.

Produktivitet er vel og bra, men når vi vet at vi har en elevbase som er stresser seg syke i en alder av 16, er det da forsvarlig å øke produktiviteten? Nei, for vi er ikke roboter, vi er ungdommer.

Les også

FAFO-rapport om fraværsgrensen: Tre av ti rektorer sier lærerne praktiserer reglene ulikt.

Misbruker tallene

Henrik Asheim var på alle nyhetskanalene for å juble over suksessen som er fraværsgrensen. Det er én ting. Men det som irriterer meg mest, er at han tør å si at denne har hjulpet de svakeste.

Grunnen til at han «tror» dette, er fordi de med allerede høyest fravær har hatt den største nedgangen.

Asheim har bare glemt en ting: Vurderingsrapporten konkluderer med noe annet. Den konkluderer med at fraværsgrensen rammer forskjellige elevgrupper ulikt, og at mange av de «svakeste» ikke har godt av fraværsgrensen i det lange løp.

Les også

Stor nedgang i fraværet for de svakeste elevene

Uante konsekvenser

FAFO-rapportens mest interessante aspekt forteller om de indirekte konsekvensene av grensen. Den oppsummerer med at skolenes individuelle integritet er sårbar, fordi reglementet praktiseres såpass ulikt.

Den konkluderer også med at regelen har ført til for stor ressursbruk hos, i første omgang, fastleger. For det man i praksis har gjort er å sette en prislapp på å være syk.

Les også

Viten: Nei, fraværet i videregående skole var ikke spesielt høyt

Jeg tror ikke at det hjelper de svakeste, og det tror jeg ikke du gjør heller, Asheim. Mens fraværet har gått ned (til alles store overraskelse), så betaler elevene ganske mye for det, metaforisk og bokstavelig.

Så for å fortsette der FAFO slapp: Fraværet har gått ned, men det er ikke verdt det.

Forfatteren er deltager i utdanningsprogrammet Young Ambassadors. Meningene som kommer til uttrykk er forfatterens egne.

Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Henrik Asheim
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Kunnskapsdepartementet svarer Kasper (17): – Fraværsregelen har vært fornuftig og nødvendig

  2. SID
    Publisert:

    Fraværsgrense i ungdomsskolen, Høyre? Selv droppet jeg ut, og jeg blir ordentlig provosert!

  3. SID
    Publisert:

    Fraværet har gått ned, og det er verdt det!

  4. SID
    Publisert:

    For meg ble fraværsgrensen det motsatte av «drop out»

  5. NORGE
    Publisert:

    Ny rapport: Lærerne praktiserer fraværsgrensen ulikt

  6. SID
    Publisert:

    Å pynte på sannheten gjør ikke skolen bedre