SiD

Et koronadikt: Å våkne hangover i isolasjon | Fredrik Mathisen Håstein

  • Fredrik Mathisen Håstein (18)

Fredrik Mathisen Håstein (18) har skrevet et dikt om livet under koronakrisen. Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Denne historien vil vi aldri glemme

Tvunget til å slappe av og å holde seg hjemme

Sammen kjemper vi mot covid-19

Noe som er vanskelig, når pensjonister som vil på hytta setter seg sjæl i midten

Hvordan skal vi ha noe håp om å få på oss russeklær

Når folket ikke engang klarer å holde seg der de er

Alt er endret, hvorfor er det ingen kur

Jeg er lei av at guttastemning betyr skogtur

Helgefylla skjer nå under familietacoen

Da er det ikke rart man ikke har helt troen

Alle trenger å holde seg sammen som en nasjon

For det er jævlig flaut å våkne hangover i isolasjon

Det finnes lys i mørket, nei alt er ikke så ille

Jeg føler meg som en liten gutt nå som jeg får spille

Dessuten har jeg like mange damer på besøk som før, så jeg tar det helt rulig

Men nå skal det sies at færre damer enn før ikke er fysisk mulig

Jeg skulle bounce rundt i bussen

Og være den forhatte russen

Men jeg holder meg hjemme som man hør og bør

Så de som er dødssyke fra før ikke dør

Men det er lov å sutre litt på sin pute

Før man lager Sankthansbål av russedressen og griner som årets russeknute


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


  1. Les også

    Konkurranse: Hva kan gi oss håp for fremtiden?


Les mer om

  1. Dikt
  2. Russetid
  3. Humor

Relevante artikler

  1. SID

    Ikke alle får sitte i det klasserommet med deg! | Henriette Borghov & Signe M. Krüger Birks

  2. SID

    Jeg er en av dem som faktisk følger smittevernreglene fortsatt. Nå trenger jeg virkelig en klem.

  3. SID

    Det må være lov å snakke om kropp. Selv i disse tider.

  4. SID

    Her sitter jeg alene. Med en usynlig sykdom som er avhengig av noe ingen kan gi akkurat nå.

  5. SID

    I år har den røde russedressen føltes som Kongens fortjenstmedalje. Takk, Norge!

  6. SID

    Det er umulig å trøste et barn på to meters avstand