Medier og politikere har prøvd å svartmale KrF og Ropstad | Joel Ystebø

Si ;D-innlegg: Det er en ulykke når de som stiller seg kritisk til dagens abortlov, fremstilles som kvinnefiendtlige.

Hvis noen hadde sagt for et år siden at abortloven skulle bli en av de mest debatterte politiske sakene i 2018, er det få som ville trodd på det.

Et oppriktig forsøk fra KrF på å forsvare noen av samfunnets svakeste, barn med Downs syndrom, og å sette søkelys på en svært problematisk praksis, tvillingabort, førte til raseri og utskjelling.

Med politikere og medier på laget har norske abortforkjempere prøvd å svartmale KrF, med Kjell Ingolf Ropstad i spissen, som har ønsket en liten, men viktig endring i abortloven.

Det kan godt hende at abortloven har vært et godt kompromiss for husfreden i korridorene på Stortinget, men den har vært et dårlig kompromiss for de 12.733 ufødte barna som mistet livet i 2017.

Omsorg både for mor og barn

Det å diskutere abortpolitikk er vanskelig, blant annet fordi det er forståelig at det å bli uventet gravid kan være svært utfordrende. Så langt har stortingsflertallets tilbud vært å gjøre det lettest mulig å ta bort barnet, i stedet for å gjøre det lettest mulig å beholde det.

Det er en ulykke når de som stiller seg kritisk til dagens abortlov, fremstilles som kvinnefiendtlige.

Unge Venstres leder Sondre Hansmark Persen uttalte blant annet til NRK: «KrF har nå prioritert å begrense kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp».

Det som er motivasjonen til motstanderne av fri abort, er omsorgen for det ufødte barnet i mors liv. Men de har omsorg for både mor og barn.

Jeg er stolt av å være en del av et parti som ikke bare er kritisk til dagens abortlov, men som også ønsker å gjøre det lettest mulig for moren å beholde barnet når omstendighetene er utfordrende.

Motstand mot dagens abortlov må være kombinert med vilje til å jobbe for best mulig ordninger som gjør livet lettere å leve. Det handler for eksempel om engangsstønad, permisjonsordninger, skattelettelser, kontantstøtte og barnetrygd.

Utsettes for urett

Norsk gynekologisk forenings leder, Nils-Halvdan Morken, skrev følgende i november i fjor på NRK Ytring: «Norge er intet sorteringssamfunn og dagens abortlov er velfungerende». Denne loven har altså resultert i at 9 av 10 som får beskjed om at barnet deres har Downs syndrom, velger å abortere barnet.

Likevel blir loven kalt velfungerende, og at den ikke har ført til noe sorteringssamfunn. Det er vanskelig å forstå.

Selv om abortloven har høy oppslutning, betyr det ikke at abort er rett. Gjennom historien har vi sett hvordan folkegrupper er blitt utsatt for urett. I dag er det de ufødte barna. Kanskje særlig de som har Downs syndrom.

Abortdebatten fra 2018 var en tapt mulighet til å reise kanskje det største moralske problemet i vår tid. Men problemet forsvinner ikke selv om debatten kortslutter. Både mødre og barn kan fortsatt regne med at KrF vil hjelpe dem begge, slik at livet blir lettere å leve.

Joel Ystebø er innstilt som leder av Vestland KrFU.

• Les flere Si ;D-innlegg om dette temaet:

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.