SiD

Barnevennlig kjærlighet

I virkeligheten blir ikke alle født heterofile, Solveig Horne. Å fortelle barn noe annet er å lyve.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi må gjøre barn tryggere på seg selv, uansett legning, skriver Ingunn Hanson (20). Foto: NTB SCANPIX/FOTOLIA

Kjære barne-, og likestillingsminister; i 2010 twitret du "Lurer på om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?" Du hadde kanskje ikke tenkt så mye over saken den gang. Du hadde kanskje ikke tenkt over at det finnes barn som har homofile, bifile eller transseksuelle foreldre, foreldre som er transvestitter eller foreldre som ikke vil definere seg som ett av to kjønn. Du hadde kanskje ikke tenkt over at det finnes enda flere barn som har LHBT-ere i nær familie, tanter, onkler, besteforeldre eller søsken. Det er greit. Men sånn er det, og nå kan du ikke la være å tenke over det lengre.

Det finnes homofile barn

Men det jeg tror du kanskje ikke en gang skjønner, er at det finnes barn som er nettopp homofile, lesbiske, bifile eller transseksuelle. At det finnes så utrolig mange barn som ikke passer inn i hetero— og tokjønnsnormen som dominerer i Norge i dag. Jeg tror ikke disse barna tar skade av å høre det jeg fra nå av på trass vil kalle hetero-eventyr. Jeg tror heller ikke de tar skade av å se menn og kvinner holde hender og kysse i offentligheten, og jeg tror ikke de tar skade av at foreldrene, familien, og andre rundt dem viser fram eller snakker om heterofil kjærlighet. På akkurat samme måte tror jeg ikke heterofile barn tar skade av å eksponeres for homofil kjærlighet.

Mer barnevennlig kjærlighet

Det jeg derimot tror vi alle, voksne som barn, tar skade av, er når den ene typen kjærlighet vurderes som bedre, tryggere og på en eller annen måte mer barnevennlig enn alle de andre. Det er dette som indirekte skjer når alle prinsessene i alle eventyrene får drømmeprinsen til slutt, og når alle barn forventes å være født heterofile. Sånn er ikke virkeligheten, det er et faktum. Hvis vi skal fortelle barn noe annet lyver vi for dem.

Trygghet uansett legning

Å spørre om når vi skal la barn få vite om homofili er det samme som å spørre om når de skal få vite om heterofili. Hvis de ikke vet om det ene, gir det andre ingen mening. Det beste ville selvsagt være og ikke å skille mellom de to kategoriene, da mister vi heller ikke resten av det brede spekteret som kjærlighet og seksualitet faktisk er. Det nest beste er å snakke med barna om forskjellige typer familier og former for kjærlighet. Det er bare på den måten at vi kan gjøre barna trygge på seg selv, uansett hvilken legning eller kjønnsidentitet de er født med.

Ingunn Hanson (20)