SiD

Toleransen fremmer ikke alltid forståelse eller fremgang | Synne Sørgjerd

  • Synne Sørgjerd (20)
    nestleder, Humanistisk ungdom
Vi må begynne å snakke om forståelse, respekt, dialog og nysgjerrighet, skriver Synne Sørgjerd (20).

Si ;D-innlegg: Vi må begynne å snakke mer om nysgjerrighet, dialog og forståelse.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I anledning toleransens dag i november hadde jeg egentlig tenkt å skrive om hvorfor jeg ikke tolererer toleranse. For hva er det egentlig? En måte å si «Jeg kan ikke fordra deg, og jeg respekterer deg ikke, men jeg utstår deg likevel» uten å virke kjip?

Jeg endret mening – litt

Problemet oppsto under morgenkaffen i det jeg forhørte meg hos noen jeg mistenkte hadde et annet syn enn meg, lyttet og endret mening. Litt.

Konklusjonen fra morgenkaffen var likevel ikke en knusende seier for toleranse, hovedargumentet var at det i alle fall trumfer intoleranse.

Men det at det er bedre å bli tolerert enn å bli banket opp på åpen gate, betyr jo ikke nødvendigvis at toleranse bare er fryd og gammen.

Et tredje alternativ

Intoleranse er negativt ladet. Det kan vi alle være enige om. Intoleranse gir assosiasjoner til innvandringsfiendtlige protestaksjoner, lokalsamfunn som ekskluderer sin homofile sønn og lettere irriterte kelnere.

Men toleransen - intoleransens motpol - er ikke automatisk positiv av den grunn.

For de av oss som er skeive, er det for eksempel litt kjipt å høre «jeg er sterkt uenig i og/eller blir provosert av din medfødte seksualitet, men jeg er villig til å leve med den».

Hva slags nytteverdi har dette? Endrer melken seg hvis du proklamerer: «Magen min blir provosert av deg, men jeg tolererer din eksistens»?

Vil melken gå hen og senke laktose-nivået sitt? Sannsynligvis ikke. Om det skulle ført til noe som helst, ville det i så fall vært at melken følte seg litt kjipere enn nødvendig.

Forståelse, respekt og dialog

Derfor er det så fint at det finnes et tredje og noe mindre dramatisk alternativ: Man kan være nysgjerrig.

Man kan spørre seg selv: Hvordan er det mulig at en person som deler 99,9 prosent av mitt DNA er 100 prosent idiot? Kan det hende at det er noe jeg ikke forstår? Det er det siste spørsmålet her som er greia.

Hvis vi tuller oss inn i toleransens lune sjal, glemmer vi å utfordre oss selv og vår egen forståelse. Forståelse kommer av dialog, og av forståelse kan vi skape endring. Hva skaper vi med toleranse? Et samfunn hvor vi klapper oss selv på skuldra fordi vi sjelden klapper til andre i trynet?

Det virker litt merkelig å sette toleransen opp på en pidestall når vi snakker om ulike minoriteter, om innvandring og om religion. Toleransen fremmer ikke alltid forståelse eller fremgang.

Å snakke om toleranse i slike sammenhenger gir til tider en ufortjent hvilepute som hindrer oss i å ta tak i de egentlige årsakene til at vi har ulike holdninger. Vi må begynne å snakke mer om nysgjerrighet, dialog og forståelse.

Men skulle det så være at noen bare tolererer mine tanker om toleranse, så foretrekker jeg fortsatt det heller enn et slag i trynet.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Homofili
  3. Religion
  4. Debatt