SiD

Norge lytter når de skamløse snakker. Jeg savner det samme opprøret i Danmark | Shabnam Azizi

  • Shabnam Azizi (21), Aalborg

Jeg håper at vi kan få skapt en front av sterke unge minoritetsjenter som velger at se forskjellene mellom dem som deres største styrke, akkurat som vi har sett i Norge, skriver danske Shabnam Azizi (21). Foto: Ramin Azizi

Si ;D-innlegg: Her gjør det polariserte debattklimaet opprøret vanskelig.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har sett hvordan ære og skam blir brukt til å forplante frykt i minoritetsjentene i Danmark. Dette er svært utbredt i de lukkede minoritetsmiljøene.

Gjør vi noe feil, får vi fortalt at handlingene våre vil få konsekvenser for både oss og familiene våre.

Sladderen er din største fiende – og redskapet ryktesamfunnet bruker mot deg. Den finner sted i alle avkroker av miljøet du er vokst opp i.

Den begrenser handlingsfriheten din, fordi den styrker frykten for å trå feil i et samfunn som konstant overvåker hvert eneste skritt du tar.

Vi ser det, vi hører det, men vi forblir tause. Jo mer lukket miljøet er, jo flere krav skal etterleves.

Når ryktesamfunnet begrenser friheten vår, stiller vi ingen spørsmål, fordi andre ikke gjør det. Sladderen, ryktesamfunnet og den sosiale kontrollen blir tatt som en selvfølge.

Alt dette godtar man, fordi man får fortalt at det er normen, og at man skal innrette seg etter den.

De gir deg en fasit

De forteller deg at du skal snakke som de andre, gå som de andre og oppføre deg som de andre. Hvis du bryter med deres regler, sender de moralpolitiet etter deg – du blir den skyldige, den ulydige, den skamløse.

Hvis en jente skulle bryte med reglene, blir vi fortalt at oppførselen hennes er umoralsk. Hun blir brukt som et eksempel til skrekk og advarsel for de andre jentene, så de ikke tør å gå i hennes fotspor. Hun kan være naboens datter, din venninne eller din søster.

Les også

«Maria» var i tyveårene, men fikk ikke bestemme ektefelle eller innetid selv. Nå skjer all kontakt med familien via politiet.

Æreskulturen blir brukt mot deg. De gir deg en fasit for den gode jenta: Hun er stille, lydig og stiller ingen spørsmål. Men du er ikke deres regnestykke.

Du er ikke deres ære eller skam. Du er hun som kommer uten en fasit, fordi du har retten til å definere deg selv, på dine egne premisser.

Din frihet, deres frykt

Vi skal tørre å ta avstand fra et ryktesamfunn som måler jentas verdighet i tausheten hennes og får henne til å glemme lyden av sin egen stemme.

Når vi velger å sluke våre egne stemmer i frykt for å bli hørt, gir vi ryktesamfunnet makten til å kontrollere friheten vår. Men det er viktig at vi starter med å stille de kritiske spørsmålene.

Les også

«Mina» frykter at datteren som brøt med familien, har mistet respekt i miljøet for alltid

Vi skal tørre å bruke stemmene våre i et samfunn som forteller oss det motsatte. De bruker æren til å kontrollere deg, og de bruker skammen til å gjøre deg taus.

De bruker æren til å kontrollere deg, og de bruker skammen til å gjøre deg taus

Hvis du lærer å stole på din stemme, lærer du også å kjenne dens styrke. Når de mister kontrollen over deg, blir din frihet deres største frykt.

Norge lytter

Jeg har fulgt med på opprøret i Norge, jeg har sett hvordan Sofia Srour, Nancy Herz og Amina Bile og andre sterke minoritetsjenter har slått seg sammen i kampen mot sosial kontroll.

Jeg har sett diversiteten i debatten, og hvordan hver og én av dem har bidratt med sine nyanseringer. Viktigst av alt har jeg sett hvordan mediene har gitt dem plass til å bruke sine stemmer.

Les også

Podkast-spesial med de skamløse jentene: - Slik har det første skamløse året vært

I stedet for å bli snakket om, er de blitt snakket til. De har fått lov til å bruke stemmene sine til å definere sin egen kamp, og når deres kamp er blitt brukt imot dem, har de stått sammen om å slå tilbake.

De bruker sine stemmer på egne premisser. Norge lytter til dem når de roper høyt om problemene, og samfunnet gir dem det viktigste våpenet: ordene.

Når én bruker sin stemme, er det en annen som hever sin, og slik har de skapt en kjedereaksjon av unge minoritetsjenter som har valgt å slutte seg til det skamløse opprøret.

Ønsker flere stemmer

Jeg savner det samme opprøret i Danmark. Her er vi preget av et polarisert debattklima, og dette har også sine konsekvenser for debatten om sosial kontroll.

Det er en vanskelig balansegang som er vanskelig å gjøre opp med. Likevel er det kvinner som for eksempel Khaterah Parwani, Geeti Amiri og Natasha Al-Hariri som tør å heve sine stemmer.

De velger å gå i front for å ta kampen for andre. Men hvis de skal stå alene, blir det en hard og slitsom kamp.

Les også

Hvordan kan man oppdage sosial kontroll? Her er tegnene - og hvordan du kan hjelpe

Vi mangler flere som tør å stå frem, slik at vi kan se nyanseringer i stedet for generaliseringer.

Jeg håper at vi kan få skapt en front av sterke unge minoritetsjenter som velger at se forskjellene mellom dem som deres største styrke, akkurat som vi har sett i Norge.

Jeg håper at flere unge fra minoritetsmiljøene tør å bryte tausheten, og at Danmark lytter til stemmene deres. Med flere stemmer står vi sterkest.

Les mer om

  1. Skam og ære
  2. Skam og ære
  3. Danmark
  4. Skamløse minoritetsjenter

Skam og ære

  1. SID

    «Jeg er en av dem. En blant tusenvis av jenter som blir utsatt for sosial kontroll»

  2. SID

    Jeg beveger meg inn på ukjent farvann når jeg snakker om sosial kontroll. Men vi har vært stille lenge nok

  3. SID

    Flere som elsker hverandre, finner heller noen fra samme kultur. Jeg nekter at det skal ende slik

  4. DEBATT

    Her er en verktøykasse til den skamløse ungdommen | Rina Sunder

  5. A-MAGASINET

    – Finn brødre som kan si: «Jeg eier ikke hennes ære».