SiD

Norsk-pakistanske barn presses til å bli leger og advokater

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist
OPT__MG_5554_doc6ognz05v12wa1l3o9qj_doc6oh30hn8bar1kakmzrb-wi1y32I3o1.jpg

Nå håper Nazam Zubair (17) at skolen vil ta sin del av ansvaret, og vise at det også finnes prestisje i å være rørlegger.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Nazam Zubair (17) ble, som mange andre norsk-pakistanere, oppfordret til å velge prestisjetunge realfag på videregående. Han satte foten ned, og valgte økonomi. Det er et valg mange pakistanske foreldre fortsatt ville vært skeptiske til.

– Det er fremdeles mange som lever i en hverdag med pakistanske foreldre som maser om realfag, sier norsk-pakistanske Nazam Zubair (17), som går på Mailand videregående skole i Lørenskog. Foreldrene hans flyttet hit fra Pakistan og tok blant annet med seg endel tanker om hvilke yrker som er best for deres barn.

Norsk-pakistanske barn får ofte sterke oppfordringer hjemmefra om å utdanne seg til et av «ALI-yrkene»: Advokat, lege eller ingeniør.

Les kronikken til Nazam Zubair her:

Les også

Minoritetsforeldre skaper konkurranse mellom barna - og nederlag er ikke et alternativ

– Foreldre skal hovedsakelig støtte og motivere, og det gjør de. Samtidig er det kulturforskjeller mellom meg og foreldrene mine, som styrer hvordan vi tenker på ulike yrker. I Pakistan trenger du for eksempel ikke utdanning for å bli rørlegger – hvem som helst kan bli det. Derfor blir det et lavtstående yrke. I Norge er det ikke slik, sier Zubair.

Foreldre konkurrerer gjennom barna

Som mange andre norsk-pakistanere fikk også Nazam Zubair realfagstalen fra foreldrene sine da han skulle velge valgfag på videregående. Da satte han ned foten – han ville fordype seg i økonomi og markedsføring.

Moren til Zubair, Shagufta Begum, forteller at det var viktigere for henne å få barna til å velge prestisjetunge yrker før.

For meg kan han bli det han vil, så lenge han blir noe , istedenfor å vandre rundt på gaten og gi opp.

– For ti år siden var det mye press gjennom at foreldrene skrøt av barna sine – én var lege, én var advokat – da kjenner også vi foreldre på presset rundt oss. Nå har det blitt bedre, men vi må fortsatt jobbe med å forstå at yrker som er dårlig betalt og blir sett ned på i Pakistan, er annerledes her i Norge, sier Begum.

I dag er det annerledes. Det viktigste er at barna gjør noe de er interesserte i.

– For meg kan han bli det han vil, så lenge han blir noe, istedenfor å vandre rundt på gaten og gi opp. Har han valgt noe, må han jobbe for det. Det er det eneste jeg vil.

  • De tar høyere utdanning enn gjennomsnittet. Innvandrerbarn bryter kjønnsmønstrene på skolen.

Det handler om ære

– Mange foreldre vil ha respekten som følger med at barnet studerer for eksempel medisin. Ære og respekt blir viktige ting, og mange foreldre presser barna inn i vanskelige yrker, forteller Zubaim.

Forskningen støtter påstanden om at innvandrerforeldre påvirker yrkes— og utdanningsvalget til barna. Barn av innvandrere tar oftere høyere utdanning enn foreldrene sine, og er mer ambisiøse i utdanningsvalget enn majoriteten.

Det er veldig synd om det tar fra unge livsgleden, og det er særlig ille om man dropper egne drømmer for å oppfylle foreldrenes.

Det har flere årsaker. Barn av innvandrere føler ofte at det skylder foreldrene å gjøre en innsats, siden mor og far ofret mye for å bygge et nytt liv i Norge, ifølge en studie fra 2010.

Andre føler et press om å ta høyere utdanning for å overkomme minoritetsstempelet, ifølge en annen studie fra 2007. Det legges på toppen av foreldrene som sammenligner barna sine, noe flere enn Nazam Zubair har kjent på.

Høye forventninger i pakistanske hjem

Abid Q. Raja (V) kjenner godt til forventningene mange pakistanske foreldre har til sine barn. Han går i motsatt retning. – Jeg regner med at mine barn vil ta friår og dra på backpacking.

Abid Q. Raja, stortingsrepresentant for Venstre og utdannet advokat, har pakistanske foreldre. Han fikk alltid beskjed om å lese eller studere noe, og fikk høre mange historier om andres barn som var på god vei inn i legeyrket eller noe lignende. Likevel var det ikke foreldrene som fikk Raja til å studere jus.– De maste aldri om ett spesielt fag, og min avgjørelse falt på jusen etter å ha sett Kevin Costner i filmen JFK , forteller Raja.

Han mener presset fra innvandrerforeldre er høyst reelt, men at forventningene også er positive – de driver barna fremover.

– Men det er veldig synd om det tar fra unge livsgleden, og det er særlig ille om man dropper egne drømmer for å oppfylle foreldrenes.

Selv har Raja tre barn. De blir ikke presset inn på ALI-fagene.

– Jeg regner med at mine barn vil ta friår og dra på backpacking. Det viktigste for meg er at de kan livnære seg selv og at de trives med det de velger.

Med tolk på informasjonsmøter

Både Nazam Zubair og moren tror at litt av problemet ligger i skolen, og at de må gjøre en større innsats for å vise at det ikke bare er ALI-fagene som gjelder.

– Foreldrene fokuserer kanskje mest på realfag fordi de har hørt mest om det. Får du ikke høre om de ulike mulighetene, vet du ikke hva du skal fortelle barnet ditt, sier Zubair.

Berit Nygaard er rådgiver på Mailand vgs., der Zubair er elev. Hun kjenner igjen problemet Zubair tar opp, og forteller at skolene tilpasser informasjonen de gir. Likevel er det kanskje ikke nok, frykter hun.

– Jeg tror ikke alltid det når frem til den gruppen det bør nå frem til – de kommer kanskje ikke på slike møter.

Nygaard har jobbet mye med ungdom med innvandrerbakgrunn. Hun mener god informasjon er viktig også tidligere i skolegangen.

– Det er på ungdomsskolen valgene ofte blir tatt, og misforståelser kan oppstå. Det er der jeg har sett at man kan påvirke i større grad.

Mellom motivasjon og press

– Presset blir absolutt større når du har noen i ryggen som sier at du bør gå i én bestemt retning – du blir påvirket av det, sier Nazam Zubair.

Men høye forventninger er ikke bare et problem for ungdommer som Zubair.

– Det er motivasjon også – mange elever vet ikke hva de vil gjøre når de blir eldre. Forslag fra familien kan føre til at du faktisk blir motivert nok til å gå i den retningen.


Lesmer om hva unge mener om integrering:

Si ;D møtte tre unge, enslige asylsøkere på Torshov i Oslo. De hadde akkurat kommet til Norge. Dette er historiene deres:

Les også

  1. – Jeg mistet min ungdom til flukten

  2. Det brenner i norske moskeer, skrev Iqra Mahboob. Men gjør det egentlig det? 

Jeg sensurerer meg i frykt for å virke rasistisk:

Les også

Jeg tør ikke å kritisere Islam | Jakob Semb Aasmundsen (19)

Følg Aftenposten Si ;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Si ;D har fått egen podcast! Her kan du høre de siste episodene:

TABU: Jakob Semb Aasmundsen (20), Mina Gjerde (20) og psykologstudent Jørgen Flor diskuterer hva som er greit å si –

Les også

og hva som ikke er greit.

Hør her:

MOBBING: Victoria Grøtting (18) og Henriette Oudmayer Simensen (16) fra Sykt Perfekt er begge blitt mobbet. Grøttings oppgjør med mobberne er blitt delt av nærmere 25 000 på Facebook. Hva skjedde etterpå? Hør her:

SKOLE: Er videregående virkelig så ille, eller er dagens unge bare en gjeng med sutrepaver? Hør her:

SPISEFORSTYRRELSER: I podcasten kan du møte Leif-Erik Sørensen (19), som selv har slitt med spiseforstyrrelser. Hør her:

Du kan også abonnere på podcasten i iTunes eller søke på Si ;D i din podcast-app.

Abid Q. Raja (V) kjenner godt til forventningene mange pakistanske foreldre har til sine barn. Han går i motsatt retning. – Jeg regner med at mine barn vil ta friår og dra på backpacking.

Les mer om

  1. Skole og utdanning