Vi er ikke den eneste generasjonen som er blitt forrådt. En slik retorikk virker bare polariserende. | Peter Stefanovic
Vi trenger ikke å tegne bilde av en offer-overgriper-dynamikk.
Siden Greta Thunbergs følelsesladde tale i FN denne uken, har debatten rast. VG-kommentator Anders Giævers Facebook-innlegg, hvor han uttrykker bekymring for Thunbergs psykiske helse, har opprørt mange, også folk fra min og Thunbergs generasjon.
I første omgang var KrFUs Simen Bondevik ute og sa at Giævers retorikk og talepunkt lignet på høyreekstreme og klimafornekteres angrep på Thunberg og familien.
Deretter brukte journalist Selma Moren i Dagsavisen det ladede begrepet mansplaining om Giævers kommentarer.
Karakteristikkene fremstår urimelige
Gjennomgående synes kritikken å stamme fra en frykt for at Giævers utspill usynliggjør det viktigste budskapet i Thunbergs prosjekt: at jorden er i ferd med å gå ad undas.
Men å diskutere hvordan verdens viktigste klimaforkjemper kommuniserer sitt budskap, samtidig som man forsvarer henne mot personangrep og feige karakteristikker, er ikke uforenelige oppgaver.
Hvis et så moderat uttrykk for medmenneskelighet som Giævers, umiddelbart anklages for å være patroniserende, kan det vitne om sviktende tiltro til norsk offentlighets evne til å debattere flere forhold parallelt.
Bondevik og Morens karakteristikker fremstår derfor urimelige.
Dette er ikke ment for å unnskylde manglende klimapolitisk gjennomføringsevne hos dagens politikere, men for å advare mot hvilke konsekvenser som kan oppstå om dagens ungdom vokser opp under illusjonen av at vi er de eneste som er blitt forrådt, og at generasjonen før oss egenhendig har ødelagt en situasjon som var perfekt til å begynne med.
Vi må unngå polarisering
Det bør etterstrebes å gå i miljøkampen med både sinne og standhaftighet – uten å tegne et bilde av en offer-overgriper-dynamikk mellom generasjonene.
En slik holdning kan virke polariserende, med den konsekvens at den signaleffekt en påstand potensielt kan ha, blir viktigere enn hvilke nyanser den forsøker å belyse.
Og selv om dette ikke er et like sikkert endetidstegn som klimakrisen, kan det i verste fall medføre en svekkelse av norsk offentlighet.
Les mer om klima her:
Jeg er én av mange klimaengasjerte ungdommer. Noen av tilbakemeldingene vi får, burde egentlig ikke deles.
Spør skolemakten: «Når kommer endelig politisk fravær til ungdomsskolen?»
Hva har klimastreikerne egentlig oppnådd?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
