Da jeg kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, hadde jeg ingenting. I dag har jeg det meste | Ismail A. Hussein
Si ;D-innlegg: Møtet med det norske samfunnet og det norske folket var sterkt.
Mitt navn er Ismail, og jeg er født i en by på Afrikas horn langt borte fra Nord-Norge der jeg bor nå. På grunn av krig og konflikt i hjembyen, flyktet jeg til Norge som 16-åring.
Omtrent like gammel som Ahmed Hussen, innvandrings- og integreringsministeren i Canada, var da han kom til Canada. Da jeg kom til Norge, hadde jeg ingenting. I dag har jeg det meste.
«Du er en del av oss»
Møtet med det norske samfunnet og det norske folket var sterkt. Det forandret meg. Det jeg fikk høre, var: «Du er en del av oss». Den norske modellen har gitt meg muligheten til å gå på skole, leve et verdig og trygt liv og ikke minst tjene mine egne penger.
I dag handler drømmene våre om: «Yes, we can». I morgen blir de om til: «Yes, we did»
Ved siden av skolen har jeg jobbet i nesten tre av mine snart fem år i Norge. Til sommeren er jeg ferdig på videregående skole, og da skal jeg gjøre noe jeg alltid har drømt om; studere. Jeg skal gjøre mitt beste for å motivere andre mindreårige ungdommer til å gjøre det samme.
Uoppnåelige drømmer
Når Sylvi Listhaug sier at vi som er enslige asylbarn, har urealistiske forventninger om hva vi kan oppnå i Norge, sender hun et signal om at vi er annerledes enn våre jevnaldrende. At vi har drømmer som er uoppnåelig, bare fordi vi er født i et annet land og vil bli advokater, leger og ingeniører i et nytt land.
«Yes, we did»
I dag handler drømmene våre om: «Yes, we can». I morgen blir de om til: «Yes, we did». Det har historien lært oss flere ganger, og det skjedde igjen senest i forrige uke, da Ahmed Hussen ble innvandrings- og integreringsminister i Canada.
Jeg håper Listhaug tar seg en studietur til Canada og møter den tidligere enslige mindreårige asylsøkeren som har klart både å bli advokat og minister. Hans fortelling om urealistiske drømmer må høres.
Gode løsninger
Jeg er opptatt av å bevare den norske modellen og det flerkulturelle Norge. Det er nettopp derfor jeg er politisk engasjert og sitter i både fylkesstyret AUF i Nordland og kjemper for barnas rettigheter gjennom ungdomsorganisasjonen Press.
For det er bare gjennom gode løsninger vi kan ta vare på det velferdssystemet vi har i Norge. Løsninger som sørger for at alle kan lykkes på sin egen måte, og løsninger som forhindrer det Listhaug omtaler som «svenske tilstander».
Utrygg
Bare en god integreringspolitikk kan få Listhaug til å føle seg 100 prosent trygg når hun går gjennom Grønland. Sist gang den norske integreringsministeren gikk der, var hun usikker.
Jeg skulle ønske usikkerheten fikk henne til å tenke over andres usikkerhet. Usikkerheten mange barn føler når de lander i et konfliktfylt land.
Eller utryggheten bioingeniøren Mahad føler når han fratas alt han har brukt 17 år på å bygge opp.
La oss markere slutten på den langvarige ekskluderingspolitikken, og la oss i stedet arbeide frem en god integreringspolitikk. Det haster.
Mer å lese? Vi anbefaler:
Hør Aftenpodden Si ;D: Hvorfor må vi høre til en gruppe?
Hvorfor er vi mennesker så opptatt av å tilhøre grupper, som for eksempel gruppen nordmenn? Det skal psykolog Jørgen Flor forklare for oss.
Og tidligere i høst inviterte vi ungdom til skrivekonkurranse: Hva vil det si å være norsk? To av vinnerne kommer for å diskutere.
- Hør med ett klikk her: