SiD

Interessen for Forsvaret har nådd et bunnivå | Vemund Wik

  • Vemund Wik (19), Sersjant

Vi må selv ta tak og vise vilje for vårt forsvar. Det er vårt ansvar, sier Vemund Wik (19). Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Si; D-innlegg: Vi kan ikke stole på hjelp fra andre når vi selv ikke viser evne til å forsvare oss selv.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Interessen for Forsvaret har nådd et nytt bunnivå. Regjeringen foreslår å legge ned flere leirer og kritiske avdelinger i Forsvaret. Dette er anlegg som kan utgjøre en forskjell i krise og krig.

Folket og politikerne er tause

Bevilgninger fra regjeringen til forsvarssektoren, som kalles en «styrkning av Forsvaret», er symbolpolitikk og gir rom for endring. Ettersom det virker som vi ikke er imot endringer, forholder både folket og politikerne seg tause. Til og med forsvarsledelsen er taus, og tørr ikke å protestere stort mot politikere som ønsker å endre Forsvaret.

Forsvaret er på vei til å ruste og forsvinne som høstløvet på vei ned fra treet.

Folket bryr seg lite og jeg tror de knapt vet hva Hæren og Heimevernet går ut på. Det virker som pasifisme er utbredt hos folket og politikerne, og sistnevnte reflekterer faktisk forsvarsviljen i vårt land og folk.

Vemund Wik (19). Foto: Privat

Krig er vanskelig å forutse

Hva lærte vi av første og andre verdenskrig? Var det ikke nettopp et kraftig, norsk forsvar som holdt oss utenfor første verdenskrig?

Krig, eller det mer uskadelige ordet «konflikt», kommer overraskende på, og er vanskelig å forutse dager, måneder eller år før det skjer.

Hvem forutså den russiske annekteringen av Krim i 2014, krigen i Georgia i 2008, invasjonen av Irak i 2003 eller terrororganisasjonen IS sin fremmarsj i Syria og Irak som i dag truer flere samfunn her i Europa? Konflikter kan bryte ut fort og vi vet sjeldent hva de medfører.

Ikke snu ryggen til dem som ga alt

Kanskje tenker du: «Norge har ikke mulighet til å overleve i krig, og vi er fullstendig avhengig av hjelp fra NATO» eller: «Her i Europas ytterkant er det trygt og godt. Krig hører ikke hjemme i vårt fredelige, siviliserte samfunn». Det er lett å forstå disse innvendingene når vi lever i en rosenrød idyll der vi slipper å bekymre oss for nød eller lidelse.

Tilstandene var imidlertid ikke rosenrøde under krigen. Norske soldater, patrioter og motstandsmenn ville snudd seg i graven hvis de fikk høre disse innvendingene.

De kjempet for rett og frihet i et land der folk levde under en grusom okkupasjon.

De kjempet for deg og meg slik at vi kan leve i frihet uten å måtte bekymre oss for krig eller krise i våre trakter. Derfor må vi ikke snu ryggen til dem som ga alt for oss.

Hvorfor skal vi ikke føle oss utsatt?

På et øyeblikk kan granater hagle og bomber falle fra skyene. Angrepene kan drepe dem vi er glad i, stridsvogner kan rykke frem og nød og lidelse kan bli hverdagen.

Per dags dato lever vi trygt og fredelig i Europas ytterkant uten lidelse eller nød.

Ved Europas grenser og flere steder i verden opplever de mer uheldige krig, lidelse og nød. Hvorfor skal ikke vi føle oss utsatt?

Vi kan ikke stole på hjelp fra andre når vi selv ikke viser evne til å forsvare oss selv. Vi må selv ta tak og vise vilje for vårt forsvar. Det er vårt ansvar.


Organiseringen av Forsvaret blir ikke godt mottatt av alle. Les flere innlegg her:

Les også

  1. Robert Mood er kritisk til Regjeringens forsvarsplan.

  2. Malin Stensønes skriver: Utviklingen av Forsvaret må tilpasses endringene i vår omverden.


Hør den nyeste episoden av Aftenpodden Si ;D:

Tre hijab-debattanter svarer på kommentarene under innleggene sine.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Konflikt
  3. Hæren
  4. Regjeringen