SiD

Jeg er en av de selvopptatte, utakknemlige ungdommene. Det gjør meg flau.

  • Juni (15)

Vi får ukepenger, dyre klær, dyre ferier og fine gaver. Vi får gjøre det vi liker best uten måtte løfte en finger. Det virker ikke som det er noen grenser for hva vi kan kreve lenger. Gorm Kallestad/NTB scanpix / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Jeg er en del av neste generasjon, som skal føre Norge videre, og jeg lurer på hvordan i alle dager vi skal klare det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Julekalenderen min er rød med en nisse på. Det står tall, skrevet i gull, for hver dag som telles ned til jul. Til hvert tall er det en liten ring hvor det henger en pakke. Men ingen av detaljene synes.

Det er fordi pakkene som henger der, for hver dag i desember, tar all oppmerksomheten.

Når jeg står opp om morgenen i denne førjulstida, er det julekalenderen som får meg til å sprette opp om morgenen for å se hva som skjuler seg i en av pakkene. Når jeg tenker over det, føler jeg meg litt skamfull, og kanskje litt flau.

Her står jeg opp hver morgen, tjuefire dager i desember, og tenker på det jeg skal få. På julaften får jeg enda mer.

Hvordan skal vi klare å føre Norge videre?

Jeg er en av de utakknemlige, selvopptatte, selvsentrerte ungdommene nå til dags. Jeg er en del av neste generasjon, som skal føre Norge videre, og jeg lurer på hvordan i alle dager vi skal klare det.

Jeg er en del av neste generasjon, som skal føre Norge videre, og jeg lurer på hvordan i alle dager vi skal klare det.

Jeg går på en skole med bortskjemte idrettsungdommer fra Bærum og Oslo Vest. Vi blir kjørt hit og dit hele tiden.

Vi får ukepenger, dyre klær, dyre ferier og fine gaver. Vi får gjøre det vi liker best uten måtte løfte en finger.

Vi krever en iPhone 6S til 7300 kroner, en Mac til godt over 10000 kroner og svindyre vesker, parkaser og sko. Det virker ikke som det er noen grenser for hva vi kan kreve lenger.

Vi må slutte å kreve

Her om dagen gikk jeg gjennom klesskapet mitt, og jeg fant bare fem ting fra det man kan kalle «vanlige merkevarebutikker».

Foreldrene mine bruker mange tusen kroner i løpet av et år for at jeg skal få drive med idretten min, og jeg oppfører meg som om det er den største selvfølge.

Jeg viser ingen takknemlighet, ingen ydmykhet og med det kjente «ungdomsopprøret» bidrar jeg heller ikke til at familien skal få en lettere hverdag.

Det gjør meg flau, men jeg har innsett at det ikke bare er meg. Jeg er langt fra den verste.

Mens jeg sitter her og skriver, midt i klasserommet, løfter jeg blikket og ser rundt meg. 20 av 26 elever har iPhone 6 eller 6S, mens resten har iPhone 5 eller 5S. Jeg ser kun Mac-er, og noen touch-PC-er fra HP. De fleste trasker rundt i klær fra Levi’s, Juicy Couture, Gant, Ralph Lauren eller andre designermerker jeg engang ikke kan navnet på. Når ble det vanlig at barn eller ungdom bare skulle få dette?

Foreldre må slutte å gi

Vi må slutte å kreve. Vi må sette vårt eget lille liv i perspektiv. Kan vi ikke spørre oss selv om vi virkelig trenger alt dette dilldallet?

Kan alle bare stoppe opp og innse at alt dette presset om å være perfekte har gått over stokk og stein?

Vi må slutte å kreve, men foreldrene må også slutte å gi. For hvordan i alle dager ble det slik at våre foreldre bare gir oss alt dette?

«Dagens ungdom» er kanskje blitt bortskjemt, men hvem var det som ga etter da vi maste om den fineste vesken eller den nyeste iPhonen?

Det var foreldrene våre. Var det ikke meningen at de skulle være ansvarsfulle foreldre som lærte oss at penger ikke vokser på trær? Istedenfor lærte dere oss at det ikke var noen grenser for hva vi kunne få.

Vi havner i sjokk når fremtiden kommer

Misforstå meg ikke, jeg mener at dagens ungdom må stå til ansvar for sin utakknemlige og utrolige selvopptatte holdning, inkludert meg selv.

Det jeg vil få frem er at det er foreldrene våre som skulle ha gitt oss dette ansvaret i utgangspunktet.

For hva gjør vi når vi må bo alene på hybel og studere, samtidig som vi må kontrollere hele økonomien vår selv? Skal vi bare få en leilighet og et par tusenlapper i lommen til det nyeste, kuleste og beste resten av livet? Vi må bli rustet for fremtiden, ikke bli skjemt bort for så å havne i sjokktilstand når fremtiden endelig kommer. Vi er jo tross alt generasjonen som skal føre Norge videre, ikke sant?


Les flere innlegg om ungdom og økonomi:

Les også

Lær oss privatøkonomi på skolen. La oss slippe å havne på Luksusfellen, skriver Linde G. Tvedt (21).

Les også

Her kommer vinteren. Da er det viktig å ta frem merkejakken, skriver jente (15).

Les også

Marielle Kiil Sjølshagen (16): 16 år og uten stemmerett, men punge ut på legekontoret må jeg


Hør Aftenpodden Si ;D: Hvorfor romantiserer voksne ungdomstiden?

Renate Leth-Olsen (20) at voksnes søken etter ungdomstiden gjennom kronikker ødela Skam

Andrea Lund (20) er opptatt av det triste i å si: «Du må nyte ungdomstiden! Det var den beste tiden i mitt liv», mens Julius Mikkelsen (17) elsker Kåre Willoch.

Hør med et klikk her:

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Ungdom
  3. Generasjon

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg blir flau over kalender-maset til søsteren min. Hun er bortskjemt!

  2. SID

    Et satirisk dikt om de som skriver satiriske dikt om miljøbevegelsen

  3. SID

    Vi blir ikke tatt seriøst fordi «de voksne vet bedre» | Mia Kristine Martinussen

  4. SID

    Dette er årets julekalender i Aftenposten

  5. SID

    Jente (16): Skjermen har vært min bestevenn siden jeg var tre år

  6. SID

    Ta ansvar for det skandinaviske fellesskapet og dropp dubbingen, NRK!