En bønn fra den kristne til ateisten | Thina A. B. Michelet-Rosø
Si ;D-innlegg: Hvorfor kan jeg ikke bli respektert for mitt valg om å være medlem av en kirke?
Jeg er en 20 år gammel statsvitenskapsstudent fra Drammen. Jeg liker så se på meg selv som en ganske jovial person, som greier seg ganske greit her i livet.
Jeg gjør det i alle fall godt nok både faglig og sosialt.
At jeg er kristen, har aldri på noe som helst vis stoppet meg. Snarere tvert imot.
Jeg har funnet den jeg er og trives godt med det. Jeg er stolt over min tro, faktisk så stolt at jeg har valgt å tatovere det inn i armen som en konstant påminnelse over det vakre jeg finner ved min religion.
Tillegger meg meninger
Jeg respekterer at ikke alle er som meg. Faktisk synes jeg det er bra.
Det først når vi er ulike, at de virkelig gode debattene kommer.
Jeg støtter andres rett til å finne sammen i felleskap og finne likesinnede som har valgt samme vei som dem. Dette mener jeg bare er sunt for et menneske. Det har i alle fall hjulpet meg mye, og jeg har stor tro på at det også vil hjelpe andre.
At jeg nå ganske åpenlyst har stått frem med at jeg er religiøs og har sluttet meg til én bestemt religion, har ikke alle respektert.
Jeg må til stadighet argumentere for at jeg har valgt kristendommen.
Jeg blir tillagt mange meninger. Siden jeg er kristen, må dette bety at jeg er konservativ, imot homofiliens rettigheter og motstander av abort.
Som ung kristen, blir jeg tillagt mange meninger
La meg gjøre én ting klart: Jeg er en stolt sosialdemokrat, som har kjempet for likestilling og rettferdighet for mine medmennesker samme hvilken religion, kjønn eller seksuelle legning de måtte ha.
Likevel: Mine politiske meninger er det svært få som bryr seg om - fordi jeg er kristen.
Kaller meg naiv
Naiv blir jeg til stadighet kalt. Og det er jeg muligens også, men når har det skadet noen at jeg tror på noe større enn mennesket? Når har det at jeg går i kirken, noen gang preget deg?
Når har det skadet noen at jeg tror på noe større enn mennesket?
At enkelte mennesker bruker sin religion til å gjøre andre mennesker ondt, er jeg stor motstander av. Likevel er det jeg, en enkel jente fra Drammen, som må stå til ansvar for disse handlingene.
- Lest dette? Ingrid Vatnar Olsen (20): – Jeg opplever mye respekt når jeg sier jeg er kristen, men også mye dritt, for å si det rett ut
Det er jeg som dreper i Guds navn, det er jeg som trakasserer mennesker som har en annen legning, det er stort sett meg som har skylden for de største menneskeskapte katastrofene.
Jeg ønsker ikke at dere skal være medlem i Statskirken om dere ikke ønsker det, jeg vil ikke at dere skal tvinges inn i en gudstjeneste.
Men hvorfor kan ikke jeg bli respektert for mitt valg om å være medlem av en kirke og gå i kirken på julaften?
Mer om unge og tro?
- Denne av Kristine Banggren (21) er mye delt: Du trenger ikke å tro på Jesus for å ha noe å lære av ham
- Derfor er Joel (13) overbevist av Bibelens innhold
- Anonym (17): Konfirmasjonen var den verste dagen i livet mitt
- Omar Akhtar (18): Homofile er ikke dyr. Islam må reformeres.
- Inger Marie Nilsen (17): Jeg er kristen og skeiv - nok en gang føler jeg meg som et misfoster
Podkast: Hvorfor er stadig færre unge kristne?
Bare to av ti under 30 definerer seg som kristne. Hvorfor er det slik? Ateist Theodor René Carlsen (18) og kristne Ingrid Vatnar Olsen (20) diskuterer. – Jeg opplever mye respekt når jeg sier jeg er kristen, men også mye dritt, for å si det rett ut, sier Vatnar Olsen.
