Bør jeg slutte å røyke hasj? Hvorfor er jeg så redd for klamydia? Jeg får ikke ereksjon, hva kan jeg gjøre?

Å bruke rusmidler er ikke en god løsning for å gjøre det bedre på skolen, skriver helsesøste Anne Bentzrød i sitt svar til gutt (15).

Helsesøster Anne Bentzrød og sexologisk rådgiver og sykepleier Anders Røyneberg svarer i spalten Sex, psyke og ungdomsliv.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Bør jeg slutte å røyke hasj?

Jeg har begynt å røyke hasj, og det har fått meg til å gjøre det bedre på skolen, men jeg er litt redd for å bli avhengig. Bør jeg slutte å røyke hasj eller fortsette?

Gutt (15)

Jeg ser at du opplever at å røyke hasj har fått deg til å gjøre det bedre på skolen.

Å bruke rusmidler er ikke en god løsning for å gjøre det bedre på skolen. Er det noe med lekser, skolesituasjonen eller livet ellers som er utfordrende, finnes det andre løsninger.

Det skrives og snakkes mye om effektene av hasj.

Forskning gir ikke entydige svar på om hasj gir svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjonsevne og innlæringsevne, men noen resultater viser dette. Fortsetter du å røyke hasj, må du forholde deg til en risiko for at du vil slite mer med skolearbeidet, ny innlæring og kanskje også motivasjon.

Fare for avhengighet er også til stede når det gjelder cannabisbruk, og det er en viss risiko for at langvarig bruk av hasj kan utløse psykiske plager.

Hasj er et ulovlig rusmiddel.

Du spør om du bør slutte. Så bra at du ber om råd. Mitt råd til deg er at du slutter. Du kan ta kontakt med Rustelefonen om du trenger hjelp til det.

Du vil gjøre det bedre på skolen. Flott! Jeg vil råde deg til å prate med en lærer om hva som skal til for at du får til det. Det kan du greie uten å røyke hasj.

Hilsen Anne


Noia for klamydia

Jeg er så redd for å få klamydia. Selv om jeg bruker kondom og p-piller, går jeg liksom hele tiden og kjenner etter. I perioder blir jeg stresset, og da får jeg vaginalkløe og helt noia. Jeg har bare sex med kjæresten min og tester meg jevnlig. Har aldri hatt noe smitte.

Jeg er også redd for å bli steril av klamydia, for det har helsesøster snakket om. Jeg ønsker meg barn en dag, så det høres helt grusomt ut. Har du noen råd mot det å være så bekymret for smitte?

Jente (16)

Det er bra du er opptatt av egen seksuelle helse og tar vare på deg selv. Du er i utgangspunktet ikke i en smittefarlig situasjon. Du har fast partner og bruker prevensjon. Så lenge du og kjæresten din har testet dere og ikke har sex med andre, er det hverken fare for klamydia eller nedsatt fruktbarhet.

Du skriver du er redd for klamydia og for ikke å kunne bli gravid. Mennesker er ment å være redde for smitte, det er slik vi beskytter oss og unngår å bli smittet eller å overføre smitte til andre. Hos noen er likevel frykten for smitte for høy slik at redselen hindrer en i å leve et vanlig velfungerende liv, det kan for eksempel gjøre sexlivet med partner vanskelig.

Hva om du snakker med kjæresten din om dette, at du hele tiden stresser med tanken på å få klamydia? Kanskje det vil føre til at du får mindre frykt? Det hjelper ofte å dele bekymringer med andre.

Du forteller du kan kjenne det fysisk i kroppen at det klør når du tenker på klamydia. Det er nok slik at jo mer du tenker og kjenner etter, jo større er sannsynligheten for at du kommer til å kjenne det kroppslig. Tanker og følelser påvirker i stor grad kroppen vår.

Du nevner redsel og frykt. Kanskje handler disse følelsene om helt andre ting i livet enn selve klamydiabakterien? Hva om du utforsker og ser om det ligger andre tanker og følelser bak?

Vennlig hilsen Anders


Hvorfor får jeg ikke ereksjon?

Jeg sliter med å få ereksjon når jeg har sex med kjæresten min. Ereksjonen er helt i orden når jeg onanerer alene. Når jeg har sex med kjæresten, kan den bli hard, men etter en stund blir den slapp. Jeg prøver å forklare kjæresten min at det ikke har noe å gjøre med henne, men hun tar det ikke helt til seg. Hvorfor er det slik at jeg sliter med å få ereksjon?

Gutt (19 )

Ereksjonssvikt er et problem de fleste gutter og menn opplever i løpet av livet. Prestasjonsangst og stress er de vanligste grunnene. Siden du ikke har problemer med ereksjonen når du onanerer, er alt helt i orden med kroppen din. Det er et godt tegn!

Mye av seksualiteten sitter i hodet og påvirkes av tanker og følelser. Noen kan oppleve ereksjonssvikt om de har vanskelige følelser overfor partner, f.eks. om man har kranglet og blir irritert, skuffet og trist. Andre har mistet de gode følelsene overfor partner, og da vil også lysten forsvinne. Om du ikke kjenner deg igjen i dette, kan det godt hende det er prestasjonsangst som forårsaker problemet ditt.

Sliter du med prestasjonsangst, er det ok å vite at om du opplever å måtte prestere i situasjonen, øker angstnivået i kroppen din, og da vil det bli vanskelig å få ereksjon. Da prioriterer kroppen din å håndtere stresset, og det å holde ereksjonen hard blir nedprioritert. Penis blir derfor slapp.

Det viktigste er å snakke med kjæresten din om problemet. Finner dere en måte å håndtere prestasjonsangsten på, vil ereksjonen kunne fungere fint igjen.

Noen tips:

  • Pust godt, slapp av og forsøk å nyte situasjonen.
  • Bruk tid på forspill. Da slapper både du og partner bedre av.
  • Utforsk og stimuler hverandre gjensidig.
  • Vær tilstede i situasjonen. Fokuserer du på andre ting, vil du bli distrahert, og ereksjonen går ned.
  • Bli bedre kjent med erogene soner, både dine egne og partners.

Ereksjon handler i stor grad om trygghet - på partner, deg selv og på situasjonen. En god måte å bli tryggere på er å bli bedre kjent med din kjæreste, å kunne snakke åpent, fritt og bli møtt med forståelse.

Vennlig hilsen Anders


Skilte foreldre som snakker stygt om hverandre

Jeg har skilte foreldre, og de snakker stygt om hverandre. Jeg synes det er vanskelig å stole på dem, for den ene sier noe og den andre sier noe annet. Jeg vet mer enn søsknene mine og prøver å hjelpe dem så mye som mulig, men jeg sliter med å være hos både mor og far når de sier så mye rart. De ber meg om ikke å blande meg så mye inn. Men jeg vil at de skal bli venner, fordi det går ut over meg og søsknene mine når det er så dårlig stemning. Hva skal jeg gjøre?

Jente (15)

Dette høres slitsom ut! Når foreldrene dine snakker stygt om hverandre til deg, kommer du i en lojalitetskonflikt. Det er urimelig av foreldre å utsette barna sine for å måtte ta parti på denne måten. Når du heller ikke føler du kan stole på dem fordi du ikke vet hva som er sant, blir det ekstra vanskelig. Du prøver å ta ansvar både for søsknene dine og for å hjelpe foreldrene dine til å fikse forholdet og bli venner. Det er et stort ansvar for en ungdom å bære.

Mitt råd til deg er at du prater med noen andre som kan hjelpe deg i dette, og som kan snakke med foreldrene dine om hvordan det er å være barn når de holder på slik.

Det er foreldrene dine som må ta ansvar for at det blir bedre for dere barna å være hos dem. De vil jo sikkert at dere skal trives, så da må de slutte å prate stygt om hverandre, og de må være til å stole på. Det kan du også si tydelig til dem. Du kan si det selv, eller du kan få med en annen voksen når du skal prate med dem. Helsesøster kan være en som kan hjelpe deg, enten med å bli med på en prat med dem eller finne andre i kommunen som kan gjøre det. På et familievernkontor kan de også hjelpe til med dette.

Vennlig hilsen Anne


Se forrige ukes spørrespalte:

Les også

Hvordan har jeg det gøy på fest uten alkohol? Skal jeg tilgi pappa? Hva gjør jeg når vi ikke har råd til å dra på ferie?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.