SiD

«Du ble adoptert fordi ingen ville ha deg!» «Du er ikke ønsket i Norge, j**** asiat!»

  • Gutt (20)

Jeg var helt utmattet, og selvtilliten min var borte for lengst på grunn av mobberne, skriver gutt (20). Foto: Srijaroen / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: I 12 år ble jeg mobbet fordi jeg er adoptert.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Helt siden barneskolen og frem til i fjor høst har jeg fått livet mitt ødelagt av mobbing. På barneskolen ble jeg et offer for de «kulere» guttene på skolen og i klassen. I og med at jeg ikke var den sterkeste, elsket de å tvinge meg inn i et hjørne bare for å legge meg i bakken. De visste at jeg ikke ville klare å stå imot.

Dette skjedde nesten hver dag. De samme guttene la meg ned i bakken, sparket meg og ydmyket meg foran resten av skolen uten at noen reagerte.

Ble kalt «flatnese»

Senere på barneskolen begynte de eldre guttene å gjøre narr av utseendet mitt. Dette var første gang jeg ble mobbet bare fordi jeg er adoptert, og det skulle forfølge meg gjennom alle mine 12 år som mobbeoffer. De eldre guttene kalte meg «flatnese» og «flattryne». De dannet en ring rundt meg i gangen mens de latterliggjorde meg bare fordi jeg hadde et annerledes utseende enn de andre og fordi jeg kom fra et annet land.

På ungdomsskolen trodde jeg at det skulle bli bedre, men dessverre ble det bare ble verre og verre for hvert år som gikk. Jeg ble sparket, lagt i bakken og kastet søppel på. Det gjentok seg dag etter dag.

Skulle klare alt alene

På videregående ble jeg utsatt for upassende og nedverdige kommentarer fra flere av elevene i klassen. Kommentarer som «asiater er ikke noe verdt», «moren din adopterte deg bort bare fordi hun angret på at hun fikk deg», «du er ikke ønsket i Norge, j**** asiat», «du ble adoptert bort fordi ingen ville ha deg» og «du er en skam for Norge» skulle forfølge meg dag inn og dag ut.

Selvmordstanker og selvskading ble en del av livet mitt, og det skulle hjemsøke meg gjennom videregående. Jeg var helt utmattet, og selvtilliten min var borte for lengst på grunn av mobberne. Jeg ble ikke hørt av lærere eller familien, og da bestemte jeg mer for at jeg skulle klare dette alene. Jeg hadde gitt opp mulighetene til å få hjelp fordi jeg opplevde at ingen tok meg seriøst.

Barn trenger hjelp

Etter mye frem og tilbake hadde jeg bestemt meg for å ta tredje påbygg uansett hvor vanskelig det kom til å bli. Det var en åpenbaring å ta opp fag som privatist. Jeg møtte personer som godtok meg for den jeg var. Kollokviegruppen hjalp meg med å bygge selvtilliten min opp igjen. Det skulle være starten på noe nytt.

Høsten kom, og jeg kom i en klasse jeg stortrivdes i fra dag én. Jeg fikk meg verdens beste venner som møtte meg med et smil hver dag og fikk meg til å føle meg trygg. Jeg trengte ikke lenger å være flau over å være adoptert, men nå kunne jeg smile og være stolt over det!

Mobbingen øker blant barn og unge, og det er utrolig skremmende å se. Jeg mener at satsingen på psykisk helse er nødt å forbedre seg betraktelig. Personer som opplever mobbing og andre psykiske problemer, har ikke råd til å vente lenge på å få time hos en psykolog! De trenger hjelp her og nå!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Mobbing
  2. Selvskading
  3. Psykisk helse
  4. Ensomhet