SiD

Å være personlig handler ikke om oppmerksomhet og selvmedlidenhet | Selma Moren

  • Selma Moren
    Selma Moren
    Journalist

Selma Moren er journalist og jobber i Si ;D-redaksjonen. Foto: AFTENPOSTEN

Si ;D-innlegg: Vi må løfte opp ungdommer som tør å si det som det er, ikke be dem om å «føle litt mindre».

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, var det ganske teit å være den ene som stilte som elevrådsrepresentant. Nei, da var det bedre å sitte stille sammen med de andre, vippe på stolen og bare håpe at læreren ikke pekte deg ut. Det var bedre å late som man ikke brydde seg. Da kunne ingen ta deg på noe.

Så når jeg skrev om min egen psyke i avisen som 15-åring, ble jeg ikke akkurat mer populær. Jeg visste at noen kom til å hviske bak ryggen min at «hun er bare ute etter oppmerksomhet» eller «hun synes så synd på seg selv».

Å være personlig

Hver dag kommer det mange innlegg til Si ;D. Noen ganger politiske, andre ganger personlige, men alltid modige. Modige, fordi det er lettere å sitte stille og vippe på stolen når noen spør hva du synes. Behageligere å holde seg i bakgrunnen. Tryggere å snakke lavt. Modig, fordi man tør å være stolt og si: «Her er jeg! Hør på dette. Du får lov til å være uenig, du får lov til ikke å forstå. Det skal jeg klare å bære».

Det er blitt diskutert hvorvidt føleri og smerte skal få ta så stor plass på debattsidene for ungdom som det gjør i dag. Det ungdom er opptatt av og brenner for, skal frem. Det betyr ikke at alle innlegg med jeg, meg og personlige historier egner seg på Si ;D, eller at vi lar være å ta journalistiske vurderinger av disse.

Men det er en forskjell på personlig og privat. Og til de som bekymrer seg over at det ikke er mulig å kritisere dem som er personlige, kan jeg skrive under på at dette ikke er tilfelle. Dette skal man selvsagt tåle. Og mitt inntrykk er at de fleste gjør det.

Les også

Les kritikken: Personlige historier setter følelsene i sving og nyansene i skyggen | Anki Gerhardsen

Modige unge mennesker

Samfunnet vårt er helt avhengig av at ikke alle sitter stille og vipper på stolen. Ikke alle trenger å skrive i avisen, ikke alle trenger å skrive personlig. Det finnes mange måter å være modig på.

Jeg håper likevel vi går inn i en fremtid der de som hever stemmen, også anerkjennes – spesielt mellom ungdom. En forståelse om at det ikke er lett å si det man mener. At det ikke handler om et ønske om oppmerksomhet og publisitet, men et ønske om endring. Og at å kjempe for det, uansett hvordan man går frem, er litt som å hoppe fra tiern.

Les også

  1. Si ;D er mye mer enn «selvmedlidende smerteberetninger» | Vilde Bratland Hansen

  2. Les innlegget Simon svarer på her: Hvor ble av venstresidens bønn om saklig debatt?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Ungdom
  2. Skole
  3. Identitetsfølelse