SiD

Vi må tørre å tro på historiene som ikke stemmer overens med vår egen realitet | Herz og Srour

  • Nancy Herz
  • Sofia Nesrine Srour

Det at vi har det bra, betyr ikke at alle har de samme mulighetene som oss, skriver Sofia Srour (t.v) og Nancy Herz (t.h). Olav Olsen

En fellesnevner for de av oss som har tatt opp kampen mot sosial kontroll de siste årene, er at vi opplever å bli diskreditert.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Olav Olsen

De siste årene har det kommet mange nye stemmer til debatten om negativ sosial kontroll, og både gutter og jenter med og uten minoritetsbakgrunn har delt sine historier.

Politiet oppgir debatten som en av årsakene til at flere unge søker hjelp i disse situasjonene, og Røde Kors-telefonen for tvangsekteskap sier at flere som kontakter dem, er inspirert av stemmene som har kommet frem i debatten.

Dette understreker viktigheten av rollemodeller.

Les også

Slik startet debatten: Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå

En fellesnevner for de av oss som har tatt disse kampene både i år og de siste tyve årene, er at vi opplever å bli diskreditert og fortalt at våre sannheter og historier ikke oppfordrer til faktabasert debatt.

Med dette følger det en anklage om at våre historier ikke er sanne. I ytterste konsekvens kan dette føre til at viktige stemmer forsvinner fra debatten. Dette har ikke samfunnet vårt råd til.

En form for kartlegging

Integrering- og mangfoldsdirektoratets hjemmesider står det:

«Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som utsettes for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse i Norge i dag. Muligheten for å få nasjonal statistikk om omfanget har vært utredet, men blant annet personvernhensyn gjør det komplisert å skulle lage et nasjonalt register. I tillegg vil det alltid være store mørketall, og dermed vanskelig å få en fullstendig nasjonal statistikk på disse fenomenene.»

Mangelen på tall er en reell utfordring, men ikke synonymt med at problemet ikke eksisterer.

Det er viktig at vi fører en faktabasert kunnskapskamp mot sosial kontroll, men det er dermed ikke sagt at åpenhet ikke er en viktig del av dette kartleggingsarbeidet.

Les også

«Maria» var i tyveårene, men fikk ikke bestemme ektefelle eller innetid selv. Nå skjer all kontakt med familien via politiet (for abonnenter)

Det brede spekteret av stemmer som har delt sine historier, tilsier at sosial kontroll ikke kan omtales som et ikke-problem – uavhengig av om problemet gjelder 30, 300 eller 3000 personer.

Opplevelsene varierer i form og omfang, men de som snakker om frihetsberøvelse og selvbestemmelsesrett, fortjener å bli tatt på alvor.

Vi må tørre å snakke om de vonde sannhetene, og tro på de historiene som ikke stemmer overens med vår egen realitet. Det at vi har det bra, betyr ikke at alle har de samme mulighetene som oss.

Det at noen opplever sosial kontroll, betyr ikke at alle gjør det. Men de som tar grep i sine egne liv ved å ytre seg om problematikken, tørr å ringe Røde Kors-telefonen eller søke hjelp for seg selv eller andre, må ikke bli diskreditert eller bagatellisert.

Nyanser, ikke representanter

Ord har makt, og når enkelte debattanter bagatelliserer mennesker som snakker om sosial kontroll ut ifra et personlig perspektiv, og anklager dem for subjektiv tilnærming av virkelighet, og løgn, er de en del av problemet.

Det er viktig å stille kritiske spørsmål, men å anklage mennesker som setter seg selv i skuddlinjen og ofrer mye av sin trygghet for å bidra til mer åpenhet, er urettferdig.

Som mennesker i et ganske hardt debattklima, har vi et ansvar.

Les også

Stadig flere unge som blir utsatt for negativ sosial kontroll, kommer i kontakt med hjelpeapparatet

Vi må se menneskene bak kronikkene, også de anonyme. Vi må særlig se dem som er uenige med oss. Uenigheter skal bare føre til større debatt og flere nyanser, ikke personangrep og urettferdige anklagelser.

Vi vil hylle mange av dem som har brukt mye energi og ofret sin sikkerhet for å gjøre hverdagen litt enklere for andre.

Vi er mange, vi er forskjellige, vi har ulike stemmer og erfaringer – og vi er langt ifra en homogen gruppe. Vi er ikke representanter, bare nyanser.

Og disse nyansene er viktige.


Les mer om

  1. Skam og ære
  2. Tvangsekteskap
  3. Skamløse minoritetsjenter
  4. Skam og ære

Skam og ære

  1. SID

    «Jeg er en av dem. En blant tusenvis av jenter som blir utsatt for sosial kontroll»

  2. SID

    Jeg beveger meg inn på ukjent farvann når jeg snakker om sosial kontroll. Men vi har vært stille lenge nok

  3. SID

    Flere som elsker hverandre, finner heller noen fra samme kultur. Jeg nekter at det skal ende slik

  4. SID

    Norge lytter når de skamløse snakker. Jeg savner det samme opprøret i Danmark

  5. DEBATT

    Her er en verktøykasse til den skamløse ungdommen | Rina Sunder

  6. A-MAGASINET

    – Finn brødre som kan si: «Jeg eier ikke hennes ære».