2. plass i Ung i Oslo-konkurransen: «Du er grov» - en tekst om Furuset

Vet du hva «merro» betyr? Nei, ikke jeg heller, men det stoppet meg ikke fra å bruke det her om dagen.

Hvordan er det å være ung i Oslo? spurte Si ;D-redaksjonen unge mellom 13 og 21 år. Vi fikk inn veldig mange tekster, og nivået har vært skyhøyt! Dette er andreplassen.

Juryen har bestått av artistene Jonathan Castro og Temoor ul Hassan, komiker Sigrid Bonde Tusvik og Si ;D-ansvarlig Amalie Lereng.

Ikke for å snitche, men jeg har en venninne som er sammen med en gutt. Denne gutten driver med alt fra narkotika til alkohol, men det er ikke det verste.

Det verste er at venninnen min alltid ender opp som den som tar hånd om ham. Skal man gjøre slikt i en så ung alder?

Å være ungdom i Oslo har gjort meg mye mer moden enn det jeg skulle ha vært i denne alderen.

Jeg vet for mye, kan for mange teknikker og har sett for mye. Noen ganger begynner jeg å lure på om det faktisk er normalt. Nei, forresten, jeg vet at det ikke er det.

Hver gang vi har om rusmidler i samfunnsfagtimen, er det alltid elevene som vet mer enn lærerne. Noen av dem som rekker opp hånden, har til og med vanskeligheter med å snakke fordi de har prell i kjeften (som forresten betyr snus).

Det er alltid de elevene som sitter bakerst i klasserommet og tar high-five med hverandre, som flirer om hvor mye de drakk og pæmpa sist helg.

Litt ironisk, fordi det er akkurat de elevene som rapper om at alle driver med grønt, og at de ikke gjør det selv fordi de har selvrespekt. Men bror, hvor var den selvrespekten da du solgte drikke til mindreårige?

Utvalg av banneord

Den delen av Oslo som jeg bor i, har rykte for å være «dårlig» eller et sted for alle knarkerne. Men uansett hvor mye jeg kritiserer det, må jeg innrømme at det er blitt en del av meg.

Jeg har merket hvor lik jeg er de aller fleste ungdommer på Furuset. Hissige, høylytte, null flauhet og sist, men ikke minst, jeg har et bredt utvalg av banneord, som det noen ganger blir så mange av at man ikke lenger vet hva som blir sagt rundt seg.

Vet du hva «merro» betyr? Nei, ikke jeg heller, men det stoppet meg ikke fra å bruke det her om dagen.

Jeg må ikke glemme å nevne hvordan NRK Lørdagsrevyen mener at hele Groruddalen begynner å få svenske tilstander. Ungdommer selger hasj, banker opp hverandre, og gjenger blir dannet. Skal ikke si at det ikke er sant, men overdrivelse er det.

Du ser ikke meg gå rundt og deale med noen, eller jumpe noen med gjengen min, gjør du?

Dømmer her også

Det er så flerkulturelt her at noen ganger glemmer man at man bor i Norge. Det som er bra med det, er mangelen på rasisme. Ingen dømmer deg basert på hvor mye foreldrene dine tjener eller hvor du er fra.

Men de dømmer fortsatt på noe annet. Hvordan du kler deg, skoene dine, hvor mange folk du kjenner, og til og med familien din.

Om man har en fetter eller kusine som har gjort noe, uavhengig av om det er dårlig eller bra, kommer det tilbake til deg.

Det er hardt å vokse opp på et sted der man mesteparten av tiden er omringet av ungdommer som røyker bak skolen, slåss over dumme ting og har null respekt for eldre. Man må nesten bli litt som dem for å få et snev av respekt.

Det er ofte der jeg tenker om jeg bare skal gi etter og bli helt som dem. Men hva får jeg ut av det? Jo, da, en haug folk som snakker om hvor «grov» jeg er.

Å vokse opp i Oslo har gitt meg et perspektiv på ting. Det har lært meg å sette pris på familien og vennene mine.

Hva sa jeg egentlig?

Det er ikke så lett når man alltid leser at ungdom er blitt knivstukket, eller at noen er blitt ranet med pistol. Man vet aldri. Det kan være en av søsknene eller foreldrene dine det skjer med neste gang, og det er litt dumt at man må gå og være redd ungdommer i store grupper.

Jeg har jo selv merket blikkene jeg får av andre forbigående når jeg og vennene mine står ved bussholdeplassen. Hva tenker de egentlig kommer til å skje? At vi skal angripe dem eller noe lignende uten noen som helst grunn?

Se der ja, jeg beskrev akkurat det politiet gjør med ungdommer de ser på Furuset.

Det er jo som jeg har nevnt, mange som driver med rusmidler, men hvorfor skjære alle under én kam?

Noen slutter, noen starta aldri, men så har vi de som starta, men aldri klarte å slutte.

Venninna mi hjelper fortsatt han gutten med å slutte, mens jeg fortsatt prøver å finne ut hva jeg sa her om dagen da jeg sa merro.