Ungdom må kjenne noen for å få jobb i Norge

Det er urettferdig at søkere som kjenner arbeidsgiver alltid foretrekkes fremfor bedre kvalifiserte søkere, skriver Sara Bardan (18).

Det finnes korrupsjon i Norge. Søkere som kjenner arbeidsgiver vil alltid foretrekkes fremfor bedre kvalifiserte søkere.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Det finnes korrupsjon i Norge.

Korrupsjon er et mye større problem i en rekke andre land, men det betyr ikke at det skal hysjes ned i Norge.

Derimot er det et tema det trengs debatt rundt!

Vanskelig å være på jobbjakt

Begrepet «korrupsjon» er i straffebestemmelsene definert som å «gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag».

Med definisjonen på plass, kan jeg trekke frem et eksempel på at korrupsjon eksisterer i Norge.

Det er en kjent sak at det ikke er lett å være ungdom på jobbjakt i Norge. I hvert fall hvis man ikke har erfaring.

Enda vanskeligere er det å skaffe jobb hvis man ikke kjenner arbeidsgiver.

Det er i mange tilfeller snakk om foreldre som har kjennskap til arbeidsgiver.

Er man så heldig at dette er tilfelle, da har man allerede en fot inne. Mest sannsynlig vil man da få jobben uten å ha lagt inn en eneste søknad.

Kunne ønske vi var best i klassen

– Så urettferdig, tenker jeg. For det er urettferdig at søkere som kjenner arbeidsgiver alltid foretrekkes fremfor bedre kvalifiserte søkere.

Til slutt vil noen ende opp med å skrive haugevis med søknader og ringe enda flere arbeidsplasser uten et eneste positivt svar.

Da kan man jo begynne å lure på om det er en selv som ikke klarer å skrive gode nok søknader, ikke har relevant erfaring, eller om korrupsjon faktisk spiller inn i slike situasjoner?

Jeg skulle virkelig ønske at Norge kunne vært det landet med lavest korrupsjonsnivå i verden, men slik er det dessverre ikke.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

Sara Bardan (18)