SiD

Jeg var bare et barn, men måtte være den voksne hjemme

  • Anonym (19)

NTB Scanpix/fotolia (illustrasjonsfoto)

Si ;D-innlegg: Fra jeg var 6–7 år var jeg mer moden enn mamma mentalt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

De fleste sakene i mediene om omsorgssvikt handler om vold og seksuelle overgrep. Men det som sjelden blir belyst, er omsorgssvikt som ikke handler om dette. Jeg har vokst opp i et hjem der jeg måtte være den voksne.

Mamma skrek i flere dager

Foreldrene mine var psykisk syke og hadde mer enn nok med seg selv.

Ingen passet på hvor jeg var eller hva jeg gjorde, at jeg hadde på meg regnjakke når det regnet, at jeg fikk i meg mat, at jeg gjorde lekser eller kom meg på skolen.

Foreldrene mine var psykisk syke og hadde mer enn nok med seg selv

Det var ofte høylytte krangler. Mamma satt og ropte det samme om og om igjen i flere døgn. Når søsknene mine var hjemme, prøvde vi å rope til henne at hun skulle være stille, vi skrek og slo for å få henne til å holde opp. Men det førte bare til at hun ropte høyere.

Når de ikke var hjemme, måtte jeg gjøre det alene. Det var totalt håpløst, jeg var bare et barn.

Jeg kunne stå foran henne og skrike at hun måtte være stille, mens jeg hulket og gråt, men hun bare overså meg og fortsatte.

Det var umulig å gjøre lekser, ofte var skrikingen så intens at det ikke gikk an å være inne i huset.

Jeg fant på unnskyldninger

Fra jeg var 6–7 år var jeg mer moden enn mamma mentalt.

Hun var aldri ute av huset, hun lå og sov til etter at skolen var slutt, for så å sitte i samme stol og se tv til langt på natt.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å opprettholde en fin fasade. Jeg fant på unnskyldninger for hvorfor jeg kom for sent til skolen.

Jeg kunne jo ikke si at pappa var innlagt på psykiatrisk igjen, og at jeg var hjemme alene med en mamma som var yngre enn meg mentalt. Det lå klær, matrester, kattedritt, alt mulig rot strødd overalt.

Jeg ville helst være usynlig. Samtidig som mitt største ønske var å bli sett

Jeg stengte alt inne. Det ble min overlevelsesstrategi. Jeg ville helst være usynlig. Samtidig som mitt største ønske var å bli sett, tatt vare på og elsket.

Vil ta mange år å bli bra

Jeg vet at mange rundt oss visste. Naboer, foreldre av folk i klassen som ikke ville la barna sine besøke meg, familie som latet som ingenting for å opprettholde en fasade.

Hjemme lå det klær, matrester, kattedritt, alt mulig rot strødd overalt

Det ble sendt flere bekymringsmeldinger fra blant annet lege og helsestasjon.

Barnevernet vurderte omsorgsovertagelse allerede da jeg var et halvt år gammel. Likevel ventet de til jeg var 11 år før de flyttet meg i mitt første fosterhjem.

I dag har jeg heldigvis et godt team rundt meg og fantastiske fosterforeldre som kjemper for og med meg. Men barndommen har satt dype spor.

Tenårene har gått til angst og depresjon, selvskading, selvhat, spiseproblemer, selvmordstanker- og forsøk. Jeg ble ikke utsatt for fysiske overgrep.

Likevel kommer det til å ta mange år å reparere.


Flere unge skriver til oss om omsorgssvikt. Vi anbefaler:


Podkast: Line (22) slet med panikkangst. Slik ble hun bedre.

For to år siden opplevde hun panikkangstanfall for første gang. Hun var sikker på at hun skulle dø.

Siden fulgte en lang periode med det hun beskriver som «et rent helvete».

For å abonnere: Søk på Aftenposten i din podkast-app. Da får du en gratis episode inn på telefonen hver onsdag. Tjenesten er gratis.


Les mer om

  1. Oppvekst
  2. Barn og unge
  3. Barnevern

Relevante artikler

  1. SID

    «Problembarn» er ikke problemet. Problemet er hjelpen de får.

  2. KRONIKK

    Barna ingen ser og hører

  3. SID

    For fire år siden ble jeg én av dem som ikke sier ifra om voldtekt. Jeg angrer ikke.

  4. SID

    – Jeg lot ikke meg selv føle sorg. Noen måtte ta ansvaret i alt kaoset hjemme.

  5. A-MAGASINET

    Anne Bitsch: I det øyeblikket jeg begynte på skolen og kunne speile meg i de andre barna, skjønte jeg at vi var annerledes

  6. DEBATT

    Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken?