Torleiv Rognum har obdusert mellom 8000 og 10.000 kropper: – Vi er et ombud for de døde
Han har over 30 års erfaring som rettsmedisiner. Her svarer han på Si ;D-lesernes spørsmål.
En rettsmedisiner har kunnskap om unaturlige dødsfall og skader og jobber ofte med å undersøke døde.
Torleiv Rognum har jobbet som rettsmedisiner siden 1984 og har blant annet jobbet med ofre etter terroren 22. juli 2011 og tsunamien i Thailand i 2004.
- I denne nye Si ;D-spalten er unge mellom 13 og 21 år med på å bestemme spørsmålene gjennom sosiale medier! (Se faktaboks)
Spørsmål: Hvorfor og når bestemte du deg for dette yrket?
Svar: – Etter doktorgrad søker man mange jobber. Jeg begynte først på barneklinikken. Men så ble jeg alvorlig syk, jeg fikk kreft med spredning og hadde fire små barn. Da måtte jeg ta en fast jobb, så jeg ble her.
Men så oppdaget jeg jo det at dette var et veldig spennende fag! Nå har jeg vel gjort en 8000–10. 000 obduksjoner.
Spørsmål: Hvordan var første uken på jobb, kastet du opp for eksempel?
Svar: – Nei, nei, nei. Det var en stor overgang fra barneklinikken, hvor det var om å gjøre å reagere på få sekunder for å redde tidlig fødte barn, til at de døde lå på bordet. Man hadde god tid.
Spørsmål: Kan man bli vant til ekle syn/blod?
Svar: – Jeg liker ikke å bruke ordet ekkelt. Men hvis du synes menneskelig ting er ekkelt, så burde man kanskje velge et annet fag.
Spørsmål: Hva lukter likene du får inn, vanligvis?
Svar: – Det er forskjellig. Hvis de har ligget en stund, blir det jo forråtnelse. Det vender man seg til.
Spørsmål: Hvordan er det å jobbe med mennesker du vet kanskje ikke ble behandlet bra da de var i live?
Svar: – Det er jo en utfordring. Vi er jo et ombud for de døde. Vi er talsmenn for dem som kanskje ikke er død på naturlig måte. Vi må sikre deres rettssikkerhet.
Spørsmål: Var det merkelig å tenke at din vurdering kom til å få konsekvenser første gang du skulle bidra til en rettssak? Eller ser man bare sånt på TV?
Svar: – Det er klart at det er et stort ansvar når det gjelder å påvise riktig dødsårsak, så man ikke forårsaker at noen blir uskyldig dømt.
Spørsmål: Hva er det beste med jobben?
Svar: – Den er tverrfaglig. Du har kontakt med et bredt samfunnsutvalg, politi, jurister, andre kolleger og pårørende. Det er et samfunnsmedisinsk fag med gode muligheter for forskning.
Spørsmål: Hvor jobber en rettsmedisiner?
Svar: – Når vi undersøker døde, er det i en obduksjonssal. Der tas det masse prøver, og så sitter man på kontoret, mikroskoperer og samler svar fra alle analyser som er tatt, og syr sammen erklæringer. Og så møter man i retten. Det blir mange rettssaker.
Vi undersøker også levende som er skadet. Da handler det om skaden. Vi påviser: Hvordan har den oppstått? Stemmer det at det er en ulykke eller er mennesket blitt påført skade?
Spørsmål: Hva er det verste du har sett?
Svar: – Hvis du først skal bruke ordet «verste», er det nok barn som er mishandlet til døde. Eller drept. Det er vel kanskje det mest rystende.
Spørsmål: Er det bruk for flere rettsmedisinere i fremtiden i Norge?
Svar: – Ja. Men selve utdanningen er ikke avklart. Vi har ennå ikke fått på plass en spesialitet i rettsmedisin i Norge. Det er en stor hindring for å rekruttere nye. Derfor er det heller ikke så lett å si hvordan man blir rettsmedisiner.
Forrige uke intervjuet vi Helsesista i samme serie: – Jeg vil vise følgerne mine at jeg kan gjøre kleine ting og fortsatt gå ut på gaten neste dag
PSST! Neste uke møter vi Tore Hattrem som jobber som Norges FN-ambassadør i New York. Du kan sende inn ditt spørsmål anonymt via sosiale medier allerede nå!
Snapchat: Aft.sid.
Instagram: Aftenposten_sid
