SiD

Det er først nå jeg innser at jeg har vært med på å ødelegge et liv

  • Anonym jente (15)

Han ble bare stemplet med «rar gutt» første skoledag, og siden har han måttet lært seg bare å godta det. Er ikke det helt sykt å tenke på? spør skribenten. panitanphoto / Shutterstock / NTB scanpix

Jeg ville aldri ha mobbet. Eller det var i alle fall det jeg trodde.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har alltid tenkt at jeg er en ganske grei jente. At jeg er en helt vanlig jente som er opptatt av rettferdighet og at alle skal være inkludert. Jeg ville aldri ha mobbet. Eller det var i alle fall det jeg trodde.

Helt frem til nå har jeg gått rundt og tenkt at jeg var uskyldig. Men det er jeg ikke. Det er jeg så absolutt ikke. Jeg er med på mobbing, og det har jeg vært med på i lang tid. Dessverre har jeg ikke innsett det før nå.

Ødelegge et liv

Det er en gutt på trinnet som mange baksnakker og snakker dritt til. De ler av ham. Jeg ler av ham. Aldri har jeg tenkt på at jeg er med på å ødelegge denne guttens liv. Aldri har tanken streifet meg. Ikke før nå.

Jeg har aldri sagt et stygt ord til ham, og jeg har aldri ignorert ham. Jeg har snakket med ham når han har tatt initiativ, og jeg har svart når han har spurt meg om noe.

Men jeg har aldri hindret noen i å krenke ham, og jeg har aldri spurt ham om hvordan han har det. Inntil nylig.

En snap endret alt

En dag sendte han meg en «snap» hvor han sa hei. Vi snakket litt, og så spurte jeg om hvordan han hadde hatt det på klassetur. Som svar fikk jeg at det var spennende, men at han ellers ikke trivdes så godt fordi han ikke hadde noen å være med.

Vi snakket litt, og det viste seg at de få han var sammen med, slengte dritt til ham, men at det var det beste alternativet han hadde – for ingen av oss andre snakket ordentlig med ham.

Les også

Ingen kunne henge med meg. Så fikk jeg snap fra turen jeg ikke var invitert til

Da innså jeg at dette ikke var en gutt som hadde valgt å være alene. Han har ikke valgt å bli sett ned på av sine medelever. Han ble bare stemplet med «rar gutt» første skoledag, og siden har han måttet lært seg bare å godta det. Er ikke det helt sykt å tenke på? Hva om det hadde vært deg?

I mange år har jeg trodd at han har gjort noe galt for å bli snakket til på den måten. Jeg har trodd at han var slem eller irriterende. Men nei, det eneste han har gjort, er å være til. Det eneste han har gjort, er å prøve å være seg selv.

Det viser seg jo at han er kjempehyggelig og omsorgsfull, men det ville jeg aldri funnet ut av om han ikke hadde åpnet seg for meg den dagen på Snapchat.

Les også

Vennene mine kuttet meg ut over natten

Ikke for sent

Jeg angrer på at jeg dømte ham på den måten. Det er for sent for meg å trekke tilbake det jeg har gjort, men det er ikke for sent å endre måten jeg gjør ting på nå. Jeg har bestemt meg for ikke bare å begynne å være snillere og vise mer respekt for ham, men også for andre.

Så jeg oppfordrer både meg selv og alle andre til å snakke med den ensomme gutten, gi et kompliment til den sjenerte jenta eller spørre den nye eleven om den vil være med inn i ringen.

For det kan bety så innmari mye mer enn du tror.

Aftenposten kjenner skribentens identitet


Vil du lese mer om samme tema? Ta en titt på disse:

Les også

Ingen kunne henge med meg. Så fikk jeg snap fra turen jeg ikke var invitert til

Les også

Jeg gikk fra å være usynlig syk til synlig syk. Uhyggelige opplevelser er blitt min hverdag.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Mobbing
  2. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg går bare på ungdomsskolen og har allerede følt på kroppspresset en god stund

  2. SID

    Dette innlegget sitter langt inne. Må jeg være enten eller om jeg er funksjonshemmet?

  3. SID

    Hvorfor blir menn i kommentarfeltene så forbannet over likestilling? spurte vennen min. Responsen understreket bare poenget.

  4. SID

    Foreldre, dere er kule nok som dere er! Eller satt dere med smokk i munnen da dere lærte oss 1+1?

  5. SID

    Jeg klippet håret kort. Det fikk folk til å stille provoserende spørsmål.

  6. SID

    Hvorfor blir dere gamle menn i kommentarfeltet så forbannet over likestilling?