SiD

Foreldre fra India, oppvokst på Nesodden: – I Norge er minoritetsbakgrunn en ressurs

  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen
En gang møtte Amaan Singh Sethi (18) og en kompis en hyggelig mann med en bjeffende hund. Da sa mannen: «Hvorfor bjeffer du? Han er jo samme farge som deg»

Amaan Singh Sethi (18) har aldri følt seg ikke-norsk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her er årets Si ;D-julekalender.

24 norske ungdommer med bakgrunn fra 24 land svarers på spørsmål om hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag.

Hva er positivt? Hva er negativt? Og hva med julen?

Navn: Amaan Singh Sethi

Alder: 18 år

Bosted: Nesodden

Bakgrunn: Foreldrene fra India, født i Norge


– Hei! Hvem er du?

Hei, jeg er Amaan. Pizza er det beste som finnes, og jeg er redd for edderkopper og sprøyter. I motsetning til de fleste så elsker jeg skole og liker veldig godt å lære.

– Hva er det beste med å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag?

Folk er veldig åpne og respekterer bakgrunnen din. I Norge er det å ha en minoritetsbakgrunn en ressurs i motsetning til andre steder, hvor det kanskje oppfattes som noe negativt.

– Hva er det mest utfordrende?

Selv om Norge er et veldig opplyst land, så er det dessverre noen som dømmer folk litt for tidlig.

– Hvordan kan vi løse disse utfordringene?

Jeg tror at informasjon er den beste løsningen. Samtidig er det mange fordommer som kan bli løst ved at de møter folk med minoritetsbakgrunn. Da blir man kjent og vil mest sannsynligvis miste disse fordommene. Ett eksempel på dette er jo turbandagen.

  • Apropos turbandagen – her blir hijabdagen foreslått:
Les også

Thomas Haile: Turbandagen ufarliggjør annerledeshet

– Når føler du deg mest norsk?

Har aldri følt meg ikke-norsk, så hele tiden!

– Og minst?

Aldri!

– Hva er det rareste spørsmålet du har fått om bakgrunnen din?

En gang gikk kompisen min og jeg på tur. På veien møtte vi en mann. Denne mannen virket hyggelig og høflig, og begynte å prate med oss. Etter hvert begynte hunden hans å bjeffe på vennen min. Da sa mannen: «Hvorfor bjeffer du? Han har jo samme farge som deg».

Les også

Dette er årets julekalender i Aftenposten

– Om folk er nysgjerrige på bakgrunnen din, hvordan vil du at de skal gå frem?

Det er viktig at spørsmålene viser nysgjerrighet og ikke føles som angrep. For eksempel kan spørsmålet om hvor jeg kommer fra føles mer som et angrep enn «jeg ser at du har asiatiske trekk – har du asiatisk bakgrunn?» Forskjellen er at det førstnevnte er mer direkte og virker fremmedgjørende, mens det sistnevnte uttrykker mer nysgjerrighet.

– Hvis du skulle fortalt Aftenpostens lesere én ting om landet foreldrene dine er født i, hva hadde du fortalt?

Inderne er kjent for sin gjestfrihet. I byen der pappa ble født får gjestene massevis av mat. Denne tradisjonen har pappa brakt med seg hjem til Norge. En familievenn sa at når man skal på middagsbesøk hos oss, burde man komme med så tom mage at man ikke engang har spist frokost!

– Hvilket forhold har du til jul?

Vi feirer jul akkurat som de fleste, tror jeg, utenom å gå i kirken. Vi spiser julemat, pynter juletreet, dekorerer huset med julepynt og skaper en koselig julestemning sammen.

– Hvilken rolle synes du julen burde spille i skoletiden?

Jeg synes det er hyggelig med juleaktivitetene vi har hatt på skolen, som for eksempel julekalenderen der vi gir hverandre gaver. Jul er egentlig veldig koselig, så det er helt greit for meg hvis det fortsetter slik.

– Hva skal du gjøre i julen i år?

Spise julemat! Og reise.


Vi spurte ungdom: «Hva vil det si å være norsk i 2016?» Les de andre vinnerbidragene og finalistene her:

Les også

  1. 1.plass – Arvid Folke Minh Järnbert (20): Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt?

  2. 2. plass – Morten Christensen (18): Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater

  3. 3. plass - Maja Sæternes (19): Det er typisk norsk å være god


Podkast: Derfor burde du gi til andre – fysisk sett!

Visste du at hjernen reagerer fysisk når du gir til andre? Å gi til andre kan ha samme effekt på hjernen din som å spise sjokolade eller ha sex.

Hør psykolog Aksel Inge Sinding fortelle mer om hvorfor du burde gi noe til andre. Og det trenger ikke å koste skjorta!

  • Hør gratis med ett klikk her:

Les mer om

  1. Julekalender 2016
  2. India
  3. Jul