Hvor blir det av reformene, Erna og Siv? | Ola Berg Edseth
Internrevisjonen ung: Vi trenger de kontroversielle avgjørelsene.
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensens (Frp) regjeringsprosjekt har utvilsomt forandret det norske samfunn. Men hvor blir det av reformene som skal klargjøre velferdsstaten for de kommende utfordringene?
Velferdsstatens bærekraft må sees i sammenheng med den demografiske utviklingen. Vi vet at en vesentlig del av dagens arbeidere vil gå av med pensjon de neste tiårene og dermed vil overlate finansieringen av velferdssamfunnet til en stadig mindre andel i befolkningen.
Fjerne kontantstøtten
Skal vi klare å omstille folketrygden før utgiftene tar oss igjen, er vi helt avhengige av å igangsette reformer. Gjennom å redusere og endre de sosiale ytelsene kan man legge til rette for økt arbeidsdeltagelse i hele befolkningen.
En god start hadde vært å fjerne kontantstøtten. Dagens ordning gir foreldre med barn mellom ett og to år en økonomisk gevinst ved ikke å sende barna i offentlig barnehage.
En rekke utvalg beskriver ordningen som et hinder for yrkesdeltagelse og integrering. Da foreldre med innvandrerbakgrunn er både overrepresentert på statistikken over mottagere av kontantstøtten og lav yrkesdeltagelse, er det naturlig å tenke at dagens ordning bidrar til lavere sysselsetting.
Kvinner må jobbe mer
Økt deltagelse i yrkeslivet for kvinner kommer til å være helt avgjørende i fremtiden. Tall fra perspektivmeldingen viser at hadde kvinner jobbet like mye som menn, ville det utgjort 40 000 årsverk. Ikke bare kunne det økt produksjonen og veksten, men også skatteinntektsgrunnlaget.
Samtidig må sykelønnen reformeres. Mens nordmenn er en av verdens friskeste befolkning, har vi et av verdens høyeste sykefravær. Og akkurat her kan vi lære mye av våre naboer. Mens svenskene innførte en ordning hvor man ikke får sykelønn den første dagen, lot nederlenderne arbeidsgiveren overta en større del av finansieringen av sykelønnen. I begge tilfellene har sykefraværet falt med over 50 prosent.
I tillegg står dagens regjering overfor et paradoks: Mens de offentlige utgiftene stadig vokser, velger man å redusere skattene og avgiftene. Forstå meg rett, enhver borgerlig regjering bør redusere skattene til det minimale, men desto viktigere er det at skattelettelsene korrelerer med utgiftsnivået.
Langt fra populært
Dagens regjering har utvilsomt vært viktig for det norske samfunn, men om to og et halvt år kan det være slutt. Før den tid burde reformer som forbereder det norske velferdssamfunnet på de kommende utfordringer, igangsettes.
Vedtak som reduserer de sosiale ytelsene, vil være langt ifra populære, og det er ingen god medisin for gjenvalg. Likevel viser historien at de mest kontroversielle avgjørelsene ofte viser seg å være de viktigste.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
