Jeg føler et press for å være mange forskjellige versjoner av meg selv | Julie Irene Svendgård

For å klare å være alle versjonene av meg selv, føler jeg at jeg må være «perfekt» på alle mulige måter, skriver Julie Irene Svendgård (15).

Si ;D-innlegg: Alt jeg skal være, passer ikke sammen.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Hvordan er det egentlig en tenåringsjente på 16 år tenker? Kanskje dere tror at jeg skal skrive om karakterpress eller noe i den duren, men det skal jeg ikke.

Jeg skal skrive om presset jeg føler, for å være mange forskjellige versjoner av meg selv, men samtidig være meg selv fullt og helt.

Blir usikker

For å klare å være alle versjonene av meg selv, føler jeg at jeg må være «perfekt» på alle mulige måter. Jeg skal være en ansvarsfull datter, en god venn, et godt forbilde overfor tantebarna mine, fremstå bra på alle sosiale medier, flink i sport, på skole og se bra ut. Og alt det jeg skal være, passer ikke sammen.

Om jeg er med venner og familie samtidig, blir jeg usikker på hvordan jeg skal oppføre meg.

Skal jeg være den typiske fjortisen som vennene mine vil se, eller skal jeg være den ansvarsfulle datteren foreldrene mine ønsker at jeg skal være?

Jeg føler at mennesker rundt meg bare vil se den «perfekte» versjonen av meg. Den som aldri har det vondt og som er trygg i alle sine roller.

Klarer ikke være noen

Å fremstå som perfekt hele tiden, sliter meg ut. Jeg klarer så vidt selv å holde kontroll på hvem jeg skal være til ulike tider.

Når disse personlighetene kræsjer med hverandre, blir det så komplisert å være meg at jeg ikke klarer å være noen av dem. Men det er da jeg egentlig er meg selv. Hysterisk ut av kontroll og uten å vite hvordan jeg skal gå frem for å være den «perfekte».

Jeg klarer ikke å være alt alle ønsker at jeg skal være. Det gjør at jeg blir sint på meg selv og føler meg mislykket.

På en måte skjønner jeg at samfunnet ikke kommer til å dømme meg om jeg ikke klarer å prestere i alt. Jeg dømmer meg selv mest.

Jeg blir skuffet og sint om jeg ikke klarer å nå både målene jeg setter for meg selv og forventingene jeg føler at samfunnet har til meg. Det store spørsmålet vil stå ubesvart: Hva vil egentlig skje om jeg er meg selv fullt ut


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.