SiD

Jeg vil si én ting til ungdom om ytringsfrihet: Vi er ikke veldig flinke med den | Ingrid Marie Asphaug

  • Ingrid Marie Asphaug (19)
Læreren Simon Malkenes startet en debatt om ytringsfrihet i skolen da han fortalte NRK om en klassetime ute av kontroll. Ingrid Marie Asphaug (19) forsvarer ham.

Si ;D-innlegg: «Men det var vel ikke nødvendig å ytre akkurat det», hører jeg ungdommer si om Malkenes-saken. Men i morgen er det kanskje du som trenger å si ifra.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Læreren Simon Malkenes' historie fra en kaotisk klassetime ved Ulsrud videregående i Oslo har satt i gang en debatt om ytringsfrihet over hele Norge.

Så godt som alle landets synsere har nå rukket å løpe til diverse aviser for å mene noe om det som menes kan. Før debatten legges helt død, vil jeg likevel bare si én ting om ytringsfrihet fra en ungdom til ungdom: Vi er ikke veldig flinke med den.

Et skuldertrekk

Jeg har lagt merke til at saker som den om angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo for tre år siden, eller Malkenes i dag, ikke skaper et oppsiktsvekkende engasjement hos ungdom flest.

Det er mest trekk på skuldre og «men det var vel ikke nødvendig å ytre akkurat det».

Henvisningen til opplæringsloven §9A i Malkenes-saken begrunnes særlig i hans bruk av forbokstavene til elever han mener har oppført seg dårlig i timene.

Riktignok hadde nok poenget blitt akkurat like tydelig med «A, B og C» som med «R, M og K», men jeg sliter likevel med å se hvordan dette er en krenkelse.

Ingrid Marie Asphaug (19)

Malkenes utviser respekt

Det Malkenes har gjort her, er slik jeg ser det kun å gjøre rede for en uheldig undervisningssituasjon med det utgangspunktet at elever i alderen 18–19 år kan takle å utsettes for kritikk.

Malkenes viser en mye dypere respekt for elevene sine enn det noen av de voksne som har underbygget en offermentalitet hos dem, gjør.

Det fokuseres mye på krenkelser for tiden. Men med dette er det mulig vi har undergravd en følelse som faktisk kan være enormt nyttig: sinne.

Selvsagt blir man såret av og til, men det kan nesten virke som om det å bli krenket er blitt et slags ideal. Dersom man utsettes for kritikk man mener er urettmessig, burde da målet være å svare med konstruktiv diskusjon.

Tenk hvor mange interessante debatter vi kunne hatt om det var refleks å reagere med «jeg mener du tar feil» heller enn «dette burde du aldri sagt».

Les også

Krenkelse er subjektivt. Følelsen alene kan ikke styre lærere eller andres ytringsfrihet | Anine Kierulf

Vi kan kontrollere oss

Meningsutveksling er balsam for sjelen. Ingenting annet får blodet til å koke, hendene til å skjelve eller magen til å krible som å bli fanget i en engasjerende diskusjon.

Det hadde vært ufattelig trist om fokuset på ikke å såre noen gjør at vi glemmer at sinne kan føre til så utrolig mye mer moro enn det å bli krenket gjør.

Dette er ikke et direkte angrep på elevene ved Ulsrud videregående, men bare en påminnelse om at vi klarer å kontrollere følelsene våre i mye større grad enn vi gir oss selv anerkjennelse for. Og å unngå å bli krenket burde da alltid være et mål?

Les også

Ulsrud-lærer Simon Malkenes hyllet i 1. mai-tog

Ytringsfriheten er ikke en rett, men en sedvane. Den eksisterer kun så lenge vi lar den eksistere.

Og i morgen eller neste uke eller om ti år er det kanskje du som føler behov for å ytre en upopulær mening.

Da kommer det å måtte høre på Malkenes kritisere sine elever med forbokstav, til å virke som en liten pris å ha betalt for retten til å kunne si akkurat det du ønsker.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Ulsrud-saken
  3. Ytringsfrihet
  4. Skole
  5. Ungdom
  6. Oslo