SiD

Drag er ikke bare en hobby. Det er en jobb. Det er politikk.

  • Sofie Bøttger Bratberg (20)
    Sofie Bøttger Bratberg (20)
    Dragartist

Vi må tørre å åpne opp for nye uttrykksformer slik at vi kan få et rikere samfunn, skriver dragartist Sofie Bøttger Bratberg (20). Foto: Karina Rønning

Hvem skal sette grensen for hvilke linjer som skal finansieres?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det sårer når jeg nok en gang må forsvare min kunstform. Når dragkunsten ikke blir ansett som viktig. Og når en del av min skeive identitet blir satt spørsmålstegn ved.

Til høsten starter Norges første drag-linje opp på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i regi av Jens Martin Hartvedt Arvesen. En unik mulighet til å videreformidle drag til ungdommen og skape et bredere mangfold.

Sterke reaksjoner

1. juni uttalte nestleder ved Unge Høyre, Håkon Snortheim, Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet og teolog Espen Ottosen seg om den nye drag-linjen i en NRK-artikkel. Reaksjonene var sterke.

Mitt navn er Sofie, også kjent som dragartist Veela Voulez Vous. Jeg er en av disse ungdommene som har hatt «nytte av å leke så grenseoverskridende med kjønn og kjønnsforståelse som dragkulturen legger opp til», sitert av teolog Espen Ottosen.

Jeg var 17 år da jeg oppsøkte den lokale dragscenen for første gang. Jeg hadde til da følt meg som et utskudd på en fortvilet reise etter et sted å høre til. I løpet av en 12 års skolegang hadde jeg ennå ikke funnet min plass, og jeg lette etter mennesker med det samme uttrykksbehovet som meg selv.

Sofie Bøttger Bratberg (20), dragartist. Foto: Karina Rønning

Trenger en plattform

Under Oslo Pride 2018 hadde jeg mitt første møte med norsk drag. En av mine nåværende kolleger tok meg varmt imot og hjalp meg med å etablere meg som dragartist. Jeg var heldig som fant en lokal arena i så ung alder. Det er ikke slik for alle.

Det er flere ungdommer lik meg selv rundt om i Distrikts-Norge som ikke har de samme mulighetene, og trenger et sted å uttrykke seg. Vi finnes. Og vi trenger en plattform på lik linje som ungdommer med mer aksepterte interesser.

Hjemdal uttaler seg: «Det er på tide å sette ned foten for hvilke hobbyer skattebetalerne skal finansiere.» Hvem skal sette grensen for hvilke linjer som skal finansieres? Hvordan kan vi måle behovet for de ulike linjene opp mot hverandre?

Et år på folkehøgskole handler om å lære om seg selv, finne nye sider og interesser og ikke minst skape glede. Dette er viktig for å forme friske samfunnsborgere.

A4-boksen

Ungdommene som trekkes mot drag, er ofte ungdommer som ikke passer inn i A4-boksen samfunnet så gjerne vil putte oss inn i. Vi må omfavne disse ungdommene og inkludere dem i tilbudet folkehøgskolene gir, ikke snu ryggen til og la dem falle utenfor.

Dessuten trenger ikke drag være «bare» en hobby. Jeg anser min kunstform som en jobb. Det er noe jeg arbeider hardt med, tjener penger på og tar seriøst. Dette er en av de viktigste verktøyene jeg tar med meg etter en endt skuespillerutdannelse.

Drag er politikk. Kunstformen har vært en stor del av kampen for LHBTQI+ personers rettigheter, og det er en stor del av mange skeives identitet. Røttene strekker seg langt tilbake i tid, og det er en kunstform på lik linje med dans og tradisjonelt teater.

Jeg tror sterkt på et mangfoldig samfunn der det er plass til alle, uten spesifikke rammer du må passe inn i for å bli inkludert. Annerledeshet må fortsette å bli hyllet, og vi må tørre å åpne opp for nye uttrykksformer slik at vi kan få et rikere samfunn.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.


Les mer om

  1. Dragshow
  2. Folkehøgskoler