SiD

Vi kan ikke fortsette å øse penger inn i landbruket

  • Hanna Lein-Mathisen (18)
    Hanna Lein-Mathisen (18)
    Leder, Oslo Unge Venstre

Mesteparten av landbruksstøtten premierer klimafiendtlig drift, skriver Hanna Lein-Mathisen (18). Foto: Privat

Landbruket er i stand til å produsere god mat. Også uten subsidier.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ingen land i verden subsidierer landbruket sitt så mye som Norge. Den norske landbrukssektoren styres med et planøkonomisk grep fra Sovjets tid. Jeg er glad vi har debatten om bondeopprøret nå.

For vi kan ikke fortsette å øse penger inn i en kunstig høy etterspørsel etter landbruksvarer, slik Paula Lorentzen ønsker i Si ;D-innlegg 11. mai.

Klimafiendtlig drift

I Norge gir vi over 17 milliarder kroner årlig direkte i subsidier til landbruket. På toppen av dette har norsk landbruk et høyt tollvern og samarbeid om prising med de sterkeste partene i sektoren.

Landbruket underlegges heller ikke CO2-avgift og inngår ikke i det europeiske klimakvotemarkedet. I tillegg får bøndene avgiftsfri diesel til bruk i traktorer. Traktorer som enkelte bønder nylig kjørte gjennom Oslo sentrum med.

Mesteparten av landbruksstøtten premierer klimafiendtlig drift, som for eksempel produksjon av storfe og sau. Disse matkildene mottar de største summene pr. kilo produsert kjøtt, selv om klimagassutslippene også er de klart høyeste.

Havner i søppelet

Forurensing og statlig støtte går hånd i hånd gjennom landbrukssubsidiene. I 2019 gikk kun 6 prosent av pengene til klimavennlig planteproduksjon. Dette er det motsatte av hvordan fremtidens landbruk må se ut.

Inntektene til norsk landbruk styres i stor grad av hvor mange kilo kjøtt som produseres. Da blir bøndene tvunget til å intensivere produksjonen, fremfor å investere i tiltak som gjør dyrevelferden bedre.

Staten kan ikke betale for produksjon av mat som ikke spises, skriver Hanna Lein-Mathisen (18), leder i Oslo Unge Venstre. Foto: Privat

Reduksjon i landbrukssubsidiene vil også spare miljøet for store mengder matsvinn. Hvert år kastes blant annet over 300.000 kilo lammekjøtt fordi det ikke blir solgt.

Likevel kommer 70 prosent av inntektene til en norsk sauebonde rett fra statens lommebok, for å produsere kjøtt som går rett i søppelet fordi vi produserer mange ganger mer enn forbrukerne ønsker.

Med store summer til landbruket holder vi markedet for enkelte kjøttprodukter unaturlig i live. Prisen på varene blir betydelig lavere enn de ville vært uten subsidier.

Mangel på tiltro

Et mindre subsidiert landbruk vil føre til at de som er i stand til å produsere det kundene vil ha, får et fortrinn. Slik fungerer det ellers i næringslivet. Det burde gjelde for landbruket også.

Norske forbrukere vil ha kvalitet, og landbruket er i stand til å produsere god mat. Også uten subsidier.

Å hevde at norsk landbruk trenger skyhøye summer for å opprettholde produksjonen er mangel på tiltro til alle bønder som står på for å sikre oss mat på bordet hver eneste dag.

Jeg har selv mye familie på gård i Rogaland. Jeg tror på at bonden både klarer og ønsker å omstille seg til et mindre subsidiert landbruk. Det synes ikke «bondeopprøret» å ha.

Staten kan ikke betale for produksjon av mat som ikke spises, og belønne forurensing i fremtidens landbruk.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Landbruk
  2. Matsvinn
  3. Jordbruksoppgjøret