«Jesus saves», sto det på det ene banneret. Et eller annet i meg gikk i knas.

Som kirke må vi erkjenne at flere av de som stormet kongressen, er mennesker med samme tro som oss.

Det er grusomt å se på det som har skjedd i Washington de siste dagene. Som de fleste nordmenn sitter jeg med åpen munn og forstår ikke hvordan noe som dette kunne skje. Jeg retter pekefingeren mot Trump og rister på hodet.

Så ser jeg et banner inni folkemengden hvor det står «Jesus saves», og det er et eller annet i meg som går i knas.

Som teologistudent, men først og fremst som kristen, kjenner jeg at raseriet mot urett bobler frem. Jeg kan ikke sitte å se på lenger.

Samme underliggende problem

Som kirke må vi erkjenne at flere av de som stormet kongressen, er mennesker med samme tro som oss. Mennesker som på forkastelig vis misrepresenterer og misbruker navnet Jesus for å støtte det som blir omtalt som en terroraksjon.

Det er lett for oss nordmenn å avskrive denne hendelsen som noe som foregår langt borte. Men faktum er at hatpratet, rasismen og konspirasjonsteoriene som motiverte opprøret, også finnes i Norge, som Mímir Kristjánsson påpekte i Debatten i NRK torsdag.

Dette er ikke en enkelthendelse som aldri kommer til å gjenta seg. Det er et symptom på et menneskelig problem, ja, dypest sett, det menneskelige problemet. Hvordan kan vi leve sammen med mer enn bare toleranse, men med forståelse og virkelig fred?

Hva er frihet?

Det som skjer i USA, er ikke at den nye kongen kommer for å frigjøre landet. Det er ikke Jesus. Det er den nye Cæsar. Det er ikke det lovende land, det nye Jerusalem. Det er det nye Rom(a). Vi som kirke er nødt til å ta ansvar og vise mennesker forskjellen.

Hva er det vi bygger samfunnet vårt på? Holder det i møte med kriser? Hva er virkelig frihet? I en av videoene som ble vist på Dagsrevyen 7. januar, kan du høre en av opprørerne rope «Freedom, this is freedom!»

Det siste spørsmålet – hva er virkelig frihet? – er vi nødt til å stille oss, både på et politisk, filosofisk og religiøst plan. Det som skjedde 6. januar, er nemlig ikke frihet, det er anarki. Skal vi ha ekte frihet, trenger vi noe som rører ved alle deler av det å være menneske.

Anerkjenne egen utilstrekkelighet

Det kristne håpet forteller om en frihet fra undertrykkende herskere, fra verdens lidelse og fra menneskets dypeste problem – seg selv. Det kan bare skje når en retter fokuset vekk fra seg selv – ikke i fornektelse, men i anerkjennelse av sin egen utilstrekkelighet – og opp mot Guds ønsker og potensiale. For enkeltmennesker og samfunn, for denne verden og for evigheten.

Dette er mitt bidrag og syn, men jeg vil gjerne høre ditt også. Jeg tror det er den eneste måten vi alle kan erfare virkelig forståelse, virkelig fred og virkelig frihet.

Les også: